Emma blir vitne til en rystende hendelse som fyller henne med angst.

Karen kjemper seg gjennom dagene, mens Augusta og barna prøver å hjelpe henne så godt de kan.

Ragna sparket av seg tøflene, krøp opp i sengen og la armene rundt midjen hennes. Lenge lå de og lyttet til hverandres pust.

- Hvorfor er du redd, mor?

- Det ... det er jeg vel ikke.

- Jeg vet det nok, men det trenger du ikke å være. I morgen kommer du til å føle deg mye bedre, og dagen etter, og dagen etter ...