– Farlige Krefter er en ny serie på markedet. Den handler kort om Sunniva som har voldsomme overnaturlige krefter, hennes flukt etter å ha drept ektemannen sin, møter kjærligheten i rike Marius. Noen påstår at den ligner Isfolket, men jeg er helt uenig. Natteflukt skildres godt, men den mangler den viktige nerven eller gåten som Isfolket hadde. Dessuten formidles ikke handlingen så levende som Sandemo kan. Språket glir lett i Johansens debut, men boken er full av skjemmende feil. Sunniva virker god og snill, men syns det blir dumt når hun blir fra seg av frykt etter å ha blitt voldtatt av mannen sin, men likevel tyr til prostitusjon... En middels bok med en middels slutt.

– Elin Brend Johansen har i denne første boken i serien "Farlige krefter", greid å skape en sterk hovedperson, som etter en opprivende bryllupsnatt flykter til Christiania. Bortsett fra diverse flygende gjenstander, synes jeg at forfatteren har lykkes godt i å beskrive Oslo, slik hovedstaden var på 1600-tallet. Det virker som om hun har satt seg grundig inn i historien, og jeg synes at stoffet blir troverdig ved at Sunniva prostituerer seg. Dette ble ikke gjort i en håndvending, men etter lang tid med sult og smerte - det var en siste utvei. Det mest spennende var likevel dommen som ble satt i rådstueretten, hvor en heks ble dømt og henrettelsesmetoden som ble brukt. Sitter igjen med et bilde av at "Natteflukt" var en ganske fengende bok. Om noe negativt skal sies, var vanskelig å bli kjent med Sunniva, hun virker litt "følelsesløs". Språket var greit nok, men nådde ikke de store høyder.

– "Natteflukt" er første bok i serien "Farlige krefter" om den unge piken Sunniva og hennes flukt fra et tvangsekteskap. Johansen viderefører arven fra Margit Sandemo i sin utforskning av det overnaturlige. I de mørkeste øyeblikkene skimtes inspirasjonen fra Anne Rice i bakgrunnen av denne velskrevne serieromanen. Den konstante spenningen og det til dels uforutsigbare handlingsmønsteret bidrar til at boken er vrien å legge fra seg. Imidlertid skiller "Natteflukt" seg fra den såkalte "kiosklitteraturen" blant annet med sin historiske korrekthet. Både essensielle og mer bagatellmessige detaljer er i samsvar med dokumentasjon fra 1600-tallet. Det er ikke bare Sunnivas flukt som driver handlingen fremover. Man kan også glede seg over flere sub-plots. Kjærlighet og prostitusjon står i skarp kontrast til hverandre, og dette formidles på en henrivende måte. Det underliggende i boken; dens felles multiplum så å si, er hovedpersonens styrke. En er aldri i tvil om hennes karakterfasthet og mot, endog når fattigdommen tvinger henne til prostitusjon. Boken anbefales på det sterkeste til alle som ønsker spenning, kjærlighet og dramatikk krydret med noe erotikk. Om du ikke var interessert i 1600-talls historie tidligere, vil du bli det efter å ha lest denne boken.

– Natteflukt handler om 17 år gamle Sunniva Villeander som vokser opp på et gods på Ringerrike på 1600-tallet. En dag får hun beskjed om at hun må gifte seg med en mye eldre mann og dette fører til dramatiske hendelser. Jeg leser ikke vanligvis serieromaner, og satte meg motvillig ned med boken da jeg fikk den anbefalt av ei venninne. Jeg ble veldig positivt overrasket og imponert. Her er det spenning fra første til siste side og jeg sleit med å legge boken fra meg. Det overnaturlige var fascinerende og det var interessant å få vite litt mer om hekseprosessene.Helt utrolig hvor lett man kunne bli anklaget for å være ei heks. I motsetning til serieleser synes jeg forfatterinnen har gjort en god jobb med det historiske og synes skildringen av gamle Christiania var spennende. Brend-Johansen skriver også veldig bra til å være så ung. Jeg likte Sunniva godt og barnepiken hennes Kari var en annen person som sitter igjen. Kristin, ei rikmannsjente fra Christiania, var til å ergre seg grønn over. At noen kan være så sjofel. Det eneste negative er at det er så lenge igjen til neste bok. Den er jeg ganske spent på.

– "Natteflukt" er debutboken til Elin Brend Johansen. Den handler om rikmannsdatteren Sunniva som vokser opp på 1600-tallet. Hun blir giftet bort mot sin vilje, bruker sine overnaturlige krefter til å få en kniv til å kjøre seg inn i ryggen på ektemannen. Etter drapet må hun flykte til Christiania. Her prostituerer hun seg, blir hjulpet ut av elendigheten av en barndomsvenn og blir forelsket i rike Marius.
Språket er lettfattelig, godt flytende og med driv. Dessverre er det preget av altfor mange klisjeer - selv til kiosklitteratur å være. Det er også flere historiske feil, logiske glipper, bla blomstrer blåklokker om vinteren! Handlingen er nokså spennende, men flyvende fjærpenner og kniver burde vært kuttet ut. Den aller største feilen er at Sunniva, som skal være en sterk hovedperson, etter en stund selger kroppen sin til mannfolk. Det står i teksten at hun er sterk, men i mine øyne blir hun kun svak. Det burde vært funnet en bedre løsning på sult-problemet. Prostitusjonen gjør at jeg velger å gi boken karakteren 2 og ikke 3.