– Endelig er det klart for bryllupene til Gabriel og Julia og mellom Vesle og Augusta, men ikke alle går til alteret med like lett hjerte. Joanna bærer på nok et barn og liker ikke blikket hun ser i Gabriels øyne. Jeg synes det er interessant å lese om Augusta og Vesle, som vanlig. Midtveis i boka hopper vi 17 år frem i tiden, Nå er ungene til Johanne blitt ungdommer og vi følger dem i deres liv. Ingeborg som er så opptatt av sang og Anne som er en guttejente. Jeg synes hoppet både var bra og dårlig, jeg følte meg litt snytt fordi jeg gjerne skulle visst så mye mer om Johannes liv før barna vokser til. Det gikk litt fort synes jeg, samtidig er det fint å få enda flere karakterer å forholde seg til. Slutten er grusom.

– Da jeg leste det nye forordet i boka som forfatteren har skrevet, ble jeg veldig nysgjerrig og fikk store forventninger til handlingen og hva som nå ville skje videre med Johanna, hennes familie og de andre i serien. Og jeg ble heldigvis ikke skuffet! Første del av boka fortsetter der vi slapp i forrige bok. Forskjellige ting skjer, noe som vi har ventet på i flere bøker blant annet. Den andre halvdelen av boka foregår 17 år fremover i tid, og vi får lese om hvordan livet har blitt for de "gamle" vi har fulgt i serien. Og ikke minst får vi lese om Johannas barn! Vi blir mest kjent med Ingeborg og Anne her, jeg ser frem til å lese mer om Martha og Sverre i kommende bøker. I alle fall er det både spennende og koselig å lese om dem, at årene går fremover og nye personer får fremtredende roller i serien. Storgårdsfolk er en serie som bare har vokst og vokst i mine øyne. Jeg gleder meg absolutt til neste bok nå, selv om jeg ikke likte slutten! Fy, så sint jeg er! Eva, hvordan kan du gjøre noe sånt?