– Den mystiske mannen som dukket opp i slutten av forrige bok viser seg å være Elises farfar. Siden han tater er politiet på jakt etter ham, men Elise gjør det hun kan for å beskytte ham. Men det er viktig at ingen får vite at Elise og brødrene er i slekt med en tater. Det vil ødelegge hennes rykte og muligheten til å selge bøkene sine, og Peder vil få det ennå tøffere på skolen. Det viser seg at både Signe og Asle har fått nys i det som har skjedd, og de ønsker begge å gjøre det de kan for å sverte Elise. Men Elise vet råd, og med god hjelp fra familien ser det ut til at det hele vil gå bra til slutt. Jeg er veldig glad i "Sønnavind-bøkene". Den gode historien blandet med historiske hendelser gjør bøkene både lærerike og underholdende. Historien fortelles på en god og gripende måte, og det er lett å leve seg inn i fortellingen. Man følger personene i både sorger og gleder, og heldigvis er det mer glede enn sorg. Slutten av boka er som vanlige veldig spennende, og jeg kan nesten ikke vente med å finne frem neste bok.

– Jeg koser meg med denne serien. Den er så enkel og grei å lese, og samtidig som man stadig vekk blir foret med nye historiekunnskaper, blir man også underholdt. Derfor er denne serien så bra. I denne boka dukker det opp en mann som sier han er i slekt med Elise. Men er han til å stole på? Som vanlig velger Elise å se det gode i folk, men vil hun gå i en felle? Johans karriere tar et stort sprang, og også Elise gjør det bra om dagen. Men Kristian har rotet seg bort i noe han kanskje ikke har godt av. Kommer dette til å gå bra? Selv om det har vært så mange bøker skrevet av Ingulstad, kommer det hele tiden nye. Jeg forstår ikke hvordan hun fremdeles greier å gjøre det så spennende.

– Etter forrige bok var jeg veldig nysgjerrig på å få vite hvem den mystiske mannen på siste side var. Skal ikke si annet enn at jeg tok feil så det holder, og jeg hadde aldri kunnet tenke meg til løsningen på forhånd. Veldig overraskende, og det liker jeg! "Omstreiferen" var ellers en ganske typisk "Sønnavind"-bok, om jeg kan si det sånn. Lett å leve seg inn i, underholder godt og skaper leselyst. Men, handlingen var kanskje ikke så spennende i denne boka som den har vært i tidligere bøker, synes jeg. Kanskje savner jeg litt fremgang også. Signe har jo plaget Elise og de på Ringstad i flere bøker selv om hun ikke er så fremtredende i hver bok, men hun er et irritasjonsmoment for meg i alle fall. Det er derimot koselig å lese litt om tante Ulrikke og onkel Kristian igjen, og jeg håper jeg får ønsket mitt oppfylt om at han blir lengre i Norge enn først planlagt. Frid er flink til å få karakterene levende og som man lett blir glad i, det er det vel ingen tvil om. En god firer.