– Elise og Emanuel har store problemer i forholdet sitt. Dette skyldes både mangel på penger og Emanuels utroskap med Signe. For å hjelpe til med pengeproblemene tar Elise på seg flere oppdrag som sydame for folkene på den andre siden av elva. I tillegg får hun penger både av svigerfar og Ansgeir, men dette tørr hun ikke å fortelle noe om for Emanuel. Hun har lovet svigerfaren å holde tett om pengene hun har fått av ham, og hun tror ikke Emanuel vil like å høre at hun har tatt i mot penger fra mannen som tok henne med vold. En av pikene på fabrikken får sparken, og hun ser ingen annen utvei enn å hoppe i fossen. Elise prøver så godt hun kan å prate henne fra det, men dessverre til ingen nytte. Men det hele gir Elise et ønske om å fortelle omverdenen hvordan livet er ved Akerselva, og hun setter seg dermed ned for å skrive om den stakkars pikenes tragiske død. Dette er nok en god bok fra Ingulstad. Forfatteren har en utrolig god skrivestil, og jeg blir helt oppslukt i handlingen. Gleder meg til å lese mer om Elise og de andre i bøkene fremover.

– En dramatisk hendelse i Elises liv får henne til å sette seg for å skrive ned tankene sine om denne hendelsen. Torkild leser dette, og tar med seg manuskriptet til redaktøren i Verdens Gang. Kan hun være så heldig å få historien sin antatt? Det skjer mange triste ting i denne boka. I motsetning til enkelte tidligere bøker i denne serien, er ikke denne full av historiske fakta. Den handler hovedsaklig om livet til familien Løvlien og deres omgangskrets. Det har ikke vært lett for Emanuell å finne seg til rette ved Akerselva. Problemene hoper seg opp. Hvordan takler han dette? Boka er til tider så "glad" at jeg sitter og smiler, mens neste side er preget av en tristhet som kan få de hardeste hjerter til å blø. Kontrasten er stor. Frid Ingulstad er en fantastisk forfatter som stadig finner på nye spennende ting å skrive om, så bøkene er aldri kjedelige.

– I "Piken på broen" får vi nok et gripende og trist innblikk i hvordan livet ved Akerselva for den fattige arbeiderklassen for 100 år siden kunne arte seg. Det er en tankevekkende historie som fortelles her, og sidene flyr avgårde når man leser. Konfliktene i serien blir dypere, det er nok av triste og mørke hendelser her. Samtidig er det også små glimt av lys, noe som jeg gleder meg over. Jeg vil jo at Elise og de andre skal ha det godt! Derfor skuffer det meg litt at forfatteren lar historien ta de vendingene den har gjort... Men kanskje har Frid Ingulstad en overraskelse i ermet? Det er flere ting i boka jeg ser med stor intereresse på å lese mer om, det skal bli spennende å se hvordan ting utvikler seg videre.