Iselin klarer ikke å la være å tenke på Rosalia Hartwigsen, Asbjørns forlovede. Hun er alt Iselin ikke er. Rosalia er datter av en konsul, en elegant dame som kan stå ved Asbjørns side, mens Iselin har vokst opp i ytterste fattigdom.

«Men det er bare deg, Iselin.» Han lo hjelpeløst.
«Selvsagt har jeg møtt kvinner, men de har ikke betydd noe for meg. Men du tenker på frøken Hartwigsen.»
Ikke si noe, Asbjørn, tenkte Iselin trist. Ikke si at du aldri har delt seng med Rosa, hvis du har det. Ikke lyv.

Det kommer uventet besøk på Gullvang, som Iselin ville ha gitt mye for å slippe å treffe.