– Men ikke noe mer enn det. Ellinor Rafaelsen klarer å beskrive karakterer som det er fint å bli kjent med, men jeg greier ikke å engasjere meg så veldig. På en måte føler jeg at det blir litt vel mye typeskildring, der alle er enten gode og dumme, eller smarte og slemme. Derfor blir hele serien ganske unaturlig. Tora stikker med båt til Svalbard fordi hun er blitt med barn. På veien spontanaborterer hun og blir alvorlig syk. Men når hun kommer opp, må hun sendes tilbake fordi hun ikke har rett til å være der. Tora er en karakter som er litt for dum og naiv, og derfor får jeg ikke den helt store sympatien. Det er liksom ikke noen som treffer meg rett i hjertet. Handlingen er ganske spennende, men det er ikke nok for at boken skal være god. Jeg kommer nok til å lese videre i serien, bare for å se om det blir bedre.

– Jeg fikk et godt inntrykk av den første boka i serien, og forventningene var derfor ganske høye før jeg begynte på denne boka. Jeg må nok innrømme at boka ikke helt oppfylte forventningene, og jeg ble litt skuffet. Historien i boka er forsåvidt grei, men jeg savner litt mer handling og spenning. Jeg følte at det skjedde mindre i denne boka enn hva det vanligvis gjør i bøker som dette. Boka er i tillegg på langt færre sider enn det disse bøkene pleier å være, og det kan jo være litt av grunnen til at jeg synes det skjedd veldig lite her. Selv om jeg er ganske misfornøyd med denne boka tror jeg allikevel jeg kommer til å kjøpe den neste boka. Har tidligere lest flere andre bøker av denne forfatteren, og jeg vet at hun kan skrive veldig bra. Så jeg håper historien og handlingen tar seg opp i "Polarnetter" også.

– Jeg hadde forhåpninger om at bok 2 i serien "Polarnetter" ville bli mer innholdsrik og mer uforutsigbar enn den forrige, men jeg blir ikke helt overbevist etter å ha lest "Siste båt" heller. Det skjer jo småting her og der, men til sammen synes jeg ikke det er nok til at jeg blir revet med av handlingen, eller at det pirker i nygjerrigheten min. Cliff-hangeren er også ventet, og selv om det nå er uvisst hva som vil skje videre med Tora så er heller ikke det noe som gjør at ventetiden kommer til å falle lang til neste bok. Men, skal jeg sammenligne den med bok 1, så vil jeg likevel si at denne var hakket bedre. Historien kommer litt mer i gang og vi befinner oss tross alt endelig på Svalbard. Igjen vil jeg understreke at det ikke er noe som helst i veien med språket og skrivestilen. Beskrivelsene er gode, spesielt de som omhandler Svalbard når de endelig kommer dit. De fikk meg faktisk til å bli nysgjerrig og interessert, så det jeg skal gjøre nå er å søke opp noen bilder av øya og se selv hvordan den er selv ... En sterk 3'er.