Iselin skal arbeide på prestegårdssetra i noen uker. Det blir hardt arbeid, men også tid til liv og moro - langt unna den strenge sogneprest Callmeyer. Og både Erling og Asbjørn kommer. Men ikke alt blir som hun trodde ...




«Du la kanskje merke til det, Iselin», sa Asbjørn, og nå tok han vekk den trøstende hånden, «at Erlingikke trådte til og forsvarte deg?»

De ordene ble for mye for henne. De la hjertet hennes vidt åpent, og tårene trillet nedover kinnene.




Det har vært håndgemeng på en låvefest i Laudalen, som endte med at den ene mannen døde av et knivstikk. Iselin er redd for at hun kjenner drapsmannen.