– Ingebjørg har vært nødt til å ta med seg familien til Folkes foreldre etter at Sæmundsgård brant ned og den nye pesten spredte seg. Men er de tryggere der hvor fru Anna oppholder seg? Og er forresten de andre menneskene i fru Annas liv helt trygge? Annas mor har lagt seg ned i en dyp depresjon over å oppdra bare onde barn. Men vil dette med hennes arvinger plutselig ordne seg? Dette er en skikkelig spennende bok, men det er så mye forskjellig som skjer så fort, at men en gang noe begynner, er det over, og noe nytt skjer. Det virker litt som om boken er skrevet i hastverk, og det er derfor litt vanskeligere å lese den enn andre bøker i serien. Men alt i alt er dette en god serie. Enkelt språk og spenning, samt store bokstaver, så alle kan lese den. Men handlingen er ikke for sarte personer, mye av det er litt for brutalt å lese for meg. Anbefales likevel.

– Etter å ha lest en litt skuffende bok nummer 34, syns jeg serien tok seg opp igjen med bok nummer 35. Siden Anna ikke lenger sitter fanget føler ikke Ingebjørg seg trygg på svigerfarens gods i Svearike. Hun bestemmer seg derfor for å høre om hun kan få bo på kongeborgen til hun føler seg tryggere på at ikke Anna kan skade Alv. Hun bekymrer seg også for Annas syke mor, fru Margareta. Hva om Anna prøver å ta livet av henne en gang til? Gautes forhold til Jorid begynner å bli vanskelig å holde skjult. Fru Ulrika er veldig ivrig på å få han gift med en adelsjomfru så snart som mulig.