– Fra det øyeblikket da Anna møtte Nikolai Olsoknoatten, var jeg overgitt Jane Mysen og henne frodige beretning fra taternes liv. Personene var levende beskrevet, og forfatteren hadde fått med seg mye faktastoff, som jeg slukte rått. Personbeskrivelsene var gode og det skjedde noe hele tiden. Jeg hørte hestebjellene, sangen og musikken. Jeg gråt, smilte og lo, særlig trist var det da Helenas mor ga datteren fra seg. Så var det forlovelsen med Nikolai - så spesielt og vakkert. Nå er jeg spent på fortsettelsen. Jeg kommer garantert til å følge med videre i serien. Denne boken anbefales på det sterkeste.

– I Jane Mysens nye serie om taterne møter vi Anna Jonsdatter som er med i Kallefølget. Hun er ung og vakker og skal snart troloves med Nikolai.
En serie om tatere og deres liv virket interessant tenkte jeg da jeg startet på boka. Det har jo vært tatere innblandet i andre bokserier jeg har lest også (f.eks. Arvesynd og Amulettens kraft), men ikke en hel serie bare om dem. Jeg liker å lese om andre kulturer og miljøer.
Boka var grei skuring å lese. Men jeg savnet en del spenning her! Det var ikke noe problem å legge den fra seg og ta pauser fra den, for jeg ble ikke så oppslukt av handlingen. Språket er greit og forfatteren har gjort grei research, men jeg blir ikke revet med av det jeg leser. Først i slutten tok det seg opp litt, det kan hende at det får mer dramatiske konsekvenser og mer spenning i neste bok. Jeg kommer vel til å prøve den også, gir alltid en serie flere sjanser før jeg evt. slår den fra meg. Sterk 3'er.