– Det meste i boka dreier seg om funderinger og grubling, tvil og tro og tanker om hva som er best å gjøre. Victoria vingler frem og tilbake og vet ikke om hun skal si ja til Jeremias, samtidig som han benytter enhver anledning til å prøve å grafse på henne. Og han har jo ikke helt rent mel i posen selv. Jeg kjenner jeg bare blir irritert av å lese om den fjotten, og jo flere ganger det gjentar seg jo mer irriterende blir det. Handlingen går også tregt fremover. Da var det mye mer interessant å lese om Jacobs opplevelser på sjøen. Der er det i alle fall utvikling og noe nytt som skjer i hvert kapittel, samtidig som det er mer dramatikk også. Og det er godt med litt fremgang og gode tider, selv om det ikke akkurat er uventet. Faktisk så ser jeg mer frem til å lese mer om hva som nå skjer med Jacob og hans kamerater, i motsetning til Victoria og hennes funderinger, eller dusten Jeremias. Men på siste side i boken får vi jo en lovnad om at en avgjørelse endelig skal bli tatt, så jeg blir litt motvillig interessert i fortsettelsen likevel.