– Handlingen snudde ganske fort i denne boka i serien som heter "Polarnetter". Plutselig ble Anton og Tora sammen igjen, og også Benedicte har fått seg en god venn. Alt er bare fryd og gammen. Dessverre har Ellinor Rafaelsen hatt litt for lite glidende overganger mellom ting som skjer i denne boka. Det er bare et avsnitt om en ting, så er det gått et år. Plutselig er det gått en måned til. Det blir liksom bare en oppramsing av viktige hendelser, i stedet for en roman. Men språket i boka er iallfall godt. Enkelt å lese, karakterene er lette å like, mens de andre karakterene er lette å hate. Boka er mye preget av typeskildring. Boka egner seg som litt lett underholdning, men ikke noe mer enn det.

– Dette er den fjerde boka i serien "Polarnetter", og handlingen er nå godt i gang. Allikevel synes jeg at det er noe som mangler i denne boka. Handlingen flyter godt og forfatteren har en fin måte og fortelle historien på. Men jeg savner spenning og det som gjør at man ikke kan legge fra seg boka, men bare må fortsette å lese. De første femti sidene hvor Tora blir overfalt av Harald Havre inneholder riktignok noe spenning, men etter dette dabber det bare mer og mer av. Etter at boka er ferdiglest sitter jeg igjen med en følelse av at det egentlig ikke har skjedd så mye i denne boka, og jeg sitter igjen med en litt tom følelse. Jeg er allikevel fascinert av serien i sin helhet og jeg kommer til å følge med videre selv om denne boka ikke var blant favorittene.

– Bok 4 i serien "Polarnetter" fortsetter i samme stil som de forrige. Ting blir ikke helt som Tora har sett for seg, men det ligger også noen små overraskelser på lur for henne ... Jeg liker veien handlingen tar for Toras del, selv om jeg tenker i mitt stille sinn at dette neppe kan vare. Samtidig interesserer også spådommen meg litt, og jeg er glad for at vi får lese mer om Benedikte. Hun er en person jeg virkelig har sympati for, selv om det ikke skjer så forferdelig mye nytt der heller. For etter å ha lest boka sitter jeg litt igjen med følelsen av at det meste i handlingen var rimelig forutsigbart. Det er ingen store overraskelser, ingen uventede spenningsmomenter, ikke noe som får meg til å ville lese raskere fordi jeg blir fenget av boka og historien som fortelles. Samtidig flyter likevel handlingen lett, jeg leser likevel med en liten glede, nettopp fordi språket er fint og det tross alt er personer her som jeg liker og som jeg vil følge videre, selv om intrigene heller ikke så langt i serien er det store åtet for leselysten min. Jeg kommer likevel til å lese videre.