– Bok nummer 17 overrasker da en av hovedpersonene omkommer. Jeg håpet at ulykken ikke skulle få så dramatiske følger, og syntes det var trist da livet hans ikke kunne reddes. Det er den samme kniven som vi har hørt om i tidligere bøker som er skyld i dødsfallet. Det er trist at en person som vi har blitt så godt kjent med er borte, men jeg antar at forfatteren har en mening med det som vi vil forstå i senere bøker. I tillegg til overraskelsen med dødsfallet, opplever Aile noe som skaper spenning i boka. Hun blir iakttatt av en mann som vi lenge ikke vet hvem er. Jeg ble veldig overrasket da denne personen ble avslørt nesten i slutten av boka.

– Jeg hadde dystre forutanelser til denne boka og dessverre så viser det seg at det jeg i det lengste håpte ikke ville skje, ble virkelighet. Det er ikke så ofte jeg blir skikkelig irritert, sint og trist av bøker jeg leser, men det ble jeg av denne. Irritert på forfatteren som kan gjøre noe slikt, sint på den dumme kniven og ikke minst lei meg og trist på Ingrids vegne. Og fordi en person jeg ble veldig glad i nå er borte. Skildringene er veldig gode, tårene lå på lur i store deler av boka, og selv om mye av det som hendte var trist skulle jeg likevel ønske at den var mye lengere. Samtidig ble jeg veldig fenget av den mystiske mannen som lusker rundt Jakobvollen og hos Hans og Aile, og hva det var han ville. Jeg fikk meg en overraskelse da navnet hans ble avslørt, for så langt hadde jeg faktisk ikke tenkt. Den siste siden var god å lese, livet går fremover selv om man har det vanskelig og tungt. Og gode ting skjer. Jeg trodde faktisk ikke at det ville bli Hans og Aile tilslutt, men så feil kan man ta.