Jenny og Brian er forlovet og planlegger bryllup. En uværskveld sitter hun alene i huset i Store Parkvei, fylt av usikkerhet og fortvilelse over at hun ikke klarer å male. Da ringer det på døren - og der står Gerhard.

De ble stående der i hallen, ubevegelige. En parafinlampe kastet fra seg et svakt lysskjær. Det lynte og tordnet igjen. Denne gangen føltes det som om huset ristet i grunnvollene.

«Jenny,» sa han langsomt. «Jeg kan ikke slutte å elske deg, samme hvor hardt jeg har forsøkt. Jeg klarer det ikke.»