– Noen av sidehandlingene varierer riktignok når det kommer til spenningsnivå akkurat nå. Enkelte er i oppstartsfasen etter ulike avslutninger eller korsveier i de siste bøkene og har ikke blitt like spennende igjen som ved tidligere hendelser. Men jeg synes at Anna og hennes families liv fortsatt er både koselig, engasjerende og underholdende å lese om, og det var nettopp de kapitlene som underholdt best denne gangen. Mange av tankene og problemene hennes kretser fortsatt rundt Oda og den vanskelige situasjonen på gården. Ulike sider belyses, og det velges ingen mirakuløs og rask løsning her heller, noe som er positivt tross alt. Også denne Flammedans-boka er lett å leve seg inn i, jeg kjenner frustrasjonen selv på kroppen mens jeg leser. Forfatteren er også flink til å bruke spesielle metaforer ofte istedet for oppbrukte klisjeer i beskrivelser av følelser og tanker. I tillegg til delene om Anna var kapitlene om Inga og de andre på Lia også spennende lesing, spesielt fra begynnelsen av med fortsettelsen av cliffhangeren fra forrige bok. Avslutningen denne gangen lover fare og dramatikk videre også. Dette og dilemmaet med Oda er det jeg ser mest fram til å lese mer om.