– Forfatteren fletter inn historiske skikkelser som blant annet helten Beowulf og kongssønnen Amled (senere Hamlet i Shakespeares kjente drama). Vi får lese om to store gullhorn er de som senere blir funnet i Sønderjylland i 1639 og 1734. Men noen dypt historisk forankret roman med tilhørende detaljer er det ikke snakk om, noe forfatteren også presiserer i etterordet. Det er ikke omgivelsene og konteksten men Yrsa selv og hennes liv som er i fokus. Boka om dronningen fremstår mye som det Margit sier at hun vil skrive - et eventyr for voksne. Uten at det er noe negativt i det! Karakterene er heldigvis hakket mer utviklet og har litt mer egenart i denne fortellingen enn f.eks. i Sansemos siste serie. Dessverre er historien ganske enkel, det er ingen store overraskelser å finne selv om man ser bort i fra at Yrsas skjebne kanskje allerede er kjent for mange. Litt spenning, en dæsj romantikk og intriger er jo diktet inn, men det var først da det bygget opp til den store avsløringen og vendepunktet at interessen økte. Siste tredjedel av boka var best, uten at den noen gang opplevdes fengende. En lettlest midt-på-treet-bok. Men den huskes nok neppe lenge.