Meny
Søren Aabye Kierkegaard Søren Aabye Kierkegaard Søren Aabye Kierkegaard (1813-1855) avla den teologiske embets-eksamen i 1840, etter en studietid avbrutt av religiøse anfektelser og et utsvevende liv i det københavnske åndsliv. Samme år forlovet han seg med Regine Olsen, men deres turbulente forhold ble brutt i 1841. Kierkegaard ble magister i filosofi samme år, og startet i høyt tempo et forfatterskap som uten tvil var inspirert av hans private livskriser, men som samtidig utmerket seg ved å omsette disse private forholdene i allmennmenneskelige problemstillinger.

Begrepet angst er i likhet med de fleste andre av Kierkegaards filosofiske skrifter utgitt pseudonymt. Det filosofiske og religiøse forfatterskapet består av rundt 40 titler. I årene 1843-46 skrev han blant annet Enten-Eller (1843), Oppbyggelige taler (1843-44), Frygt og Bæven (1843), Gjentagelsen (1843), Begrebet Angest (1844), Philosophiske Smuler (1844), Stadier paa Livets Vei (1845) og Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift (1846).

Neste fase strekker seg fra 1846 og fram til Kierkegaards tidlige død i 1855, og består av verker som Kjerlighedens Gjerninger (1847), Sygdommen til Døden (1849) og Indøvelse i Christendom (1850). Den stadig mer radikale kristendoms-forståelse preger denne perioden, og kuliminerer i det rabiate angrepet på statskirken i 1854-55 med skriftserien Øieblikket (1-10). I tillegg til de publiserte skriftene kommer Søren Kierkegaards journaler og dagbøker. Dette materialet består av over 7500 sider, og er like stort som de publiserte skriftene.

"Hva var det Kierkegaard ville med sitt forfatterskap? Han ville først og fremst noe annet enn det han oppfattet som sin samtids vilje: å gjøre tilværelsen knirkefri, fornuftig og dermed også flat." ]]>servlet/VisBildeServlet?bildeId=16234