Meny
Virginia Woolf Virginia Woolf Virginia Woolf (1882-1941) er ikke bare en av vårt århundres fremste skjønnlitterære forfattere. Også som litteraturkritiker, feminist og essayist gjorde hun seg bemerket som en markant skikkelse. Hun var datter av den kjente kritikeren Leslie Stephen, vokste opp omgitt av bøker i et velstående og høyintellektuelt miljø og ble tidlig kjent med de litterære kretsene i London.

Virginia Woolf skrev noen av sin samtids mest banebrytende romaner, bøker som Mrs. Dalloway (1925), Til fyret (1927), Orlando (1928) og Bølgene (1931). I romanene skriver Woolf sjelden direkte om politiske eller sosiale temaer. I Et eget rom, derimot, viser hun klørne og slår fast at: «En kvinne må ha penger og et eget rom, hvis hun skal skrive litteratur.» Og boken munner ut i en radikal erkjennelse av at det finnes et androgynt element i all kunst. Den kvinnelige kunstnerens utfordring blir ifølge Woolf å forene sin «kvinnelige» skapertrang med «mannlig» kraft.

Hun grunnla sammen med ektemannen The Hogarth Press, et forlag som blant annet sikret seg de engelske rettighetene til å utgi Freuds verker. Hun ble den mest markante representanten for den såkalte Bloomsbury-kretsen blant London-intellektuelle i mellomkrigstiden, sammen med bl.a. økonomen John M. Keynes, forfatteren E. M. Forster og filosofen Bertrand Russell. Virginia Woolf led hele sitt liv av periodevise depresjoner og hun tok sitt liv, 58 år gammel.

«I alle disse århundrene har kvinner vært speil med den magiske og vidunderlige evne til å reflektere en mann i det dobbelte av naturlig størrelse. Uten den evnen ville jorden fremdeles bestå av myr og jungel.»
VIRGINIA WOOLF
i Et eget rom ]]>servlet/VisBildeServlet?bildeId=1946