Meny
7002009 Ut og stjæle hester Ut og stjæle hester har fått noe bortimot tidenes mest samstemte, positive mottakelse: alle elsker boka. I Dagbladet skrev Tiril Broch Aakre: "Alle leserens sanser vekkes opp, og sterke, lysende bilder glir over netthinna i løpet av lesningen."

]]>
Tekst: Marte Spurkland

Mens granatene hagler over Grosnyj, it-bransjen gruer seg til millenniumsskiftet og Pakistan slår Bangladesh i cricket, sitter en eldre mann alene på et småbruk og tenker at livet hans ikke minner noe særlig om en roman av Dickens. Det kan han ved første øyekast ha rett i. For når det gjelder kunsten å stjæle hester i bygdenorge, har Per Petterson mye mer å fare med enn Charles Dickens. Men når Per Pettersons nyeste roman Ut og stjæle hester er ferdiglest, sitter jeg likevel med følelsen av at Dickens var med oss hele veien. Langt inn i svarteste Finnskogen.

Trond Sander, 67 år, har brutt opp fra byen og restene av fortiden sin og flyttet på landet, til roen og skauen. Ved hjelp av få rutiner prøver han å bygge seg et nytt liv, så enkelt at han kan holde det ut. En hund og en radio til selskap, et par-tre håndverksprosjekter som det ikke haster med, sjeldne og ordknappe møter med sambygdinger på butikken. Det er i grunnen bare en én ting som kan forstyrre balansen for Trond Sander: andre mennesker, med de spørsmålene og minnene som følger med dem. Ikke overraskende blir ensomheten etter kort tid brutt. Andre mennesker har det med å finne fram til deg før eller senere uansett hvor godt du gjemmer deg. Mot andre mennesker er selv ikke skauen et vern.

Ensomheten brytes
Ut og stjæle hester er nettopp en historie om relasjoner mellom mennesker. Båndene er ikke alltid like tydelige, men når Per Petterson fører to gamle menn inn i samme kjøkken mens snøen laver ned utenfor og de ikke har noe å snakke om, kan du være ganske sikker på at det i virkeligheten er akkurat det de har. Allerede første gang Trond møter naboen Lars, kjenner han på seg at Lars er en mann han helst vil unngå. Han minner Trond om noe han har brukt år på å legge bak seg, som han for all del ikke vil bringe opp i det svake novemberdagslyset som omgir ham nå. Men skaden er allerede skjedd. Og den neste natta kjenner Trond det langt inn i søvnen; den intense følelsen av sommeren 1948.

De avgjørende øyeblikkene
Om senhøsten 1999 kan beskrives som relativt begivenhetsløs for Trond Sander, så var sommeren 1948 det helt motsatte. Det var en sommer full av de avgjørende øyeblikkene, der livet skifter vekt fra et punkt til et annet. Trond er 15 år, og nære på å forstå. Men ikke helt, for ennå er han barn, og ennå er han pappas gutt, den eneste i familien som blir invitert med når pappaen skal tilbringe sommeren i seterhytta. Med mor og søster i byen, setter de to seg på toget til Elverum, og derfra kjører de buss. I timevis innover mot svenskegrensa, til siste holdeplass og farens andre liv. Det siste vet ikke Trond noe om, for ennå forstår han ikke helt. Men han er nære på, og i løpet av sommeren 1948 skal han komme stadig nærmere. Sommeren på seterhytta er en barndoms dal som vi alle forestiller oss den. En steintram som blir varm av sola, en elv, en robåt, en bofast venn på samme alder å være sammen med hver eneste dag. Og så er det hestene da. I hamnehagen til storbonden Barkald, der de står og representerer det mest forbudte og farligste denne barndommens dal kan by på. Både Trond og kameraten Jon kjenner sin cowboylitteratur, de vet at den som stjæler hester idømmes strengeste straff etter loven vest for Pecos og skal strekkes etter nakken fra nærmeste tre. Men Trond vet langt fra alt som er å vite om hestestjæling. Ennå vet han ikke at "ut og stjæle hester" var det viktigste kodeordet som ble brukt av motstandsfolk under krigen i hans barndoms dal. Det er også usikkert om Trond kjenner til at hest er det arketypiske symbolet som varsler om kjærlighet, flukt og tragedie når det opptrer i litteraturen. Men den dagen han får høre historien om hvordan faren stjal hester og smuglet papirer og folk til Sverige, er det én ting han vet med det samme. Det er allerede for sent. Ingenting skal noen gang bli som før.

Skjebnevalg
Tilbake til Dickens. Hvorfor lar Per Petterson sin hovedperson være så opptatt av nettopp ham? Det viser det seg at Sander er spesielt opptatt av David Copperfield og kjernespørsmålet der: om jeg skal bli helten i min egen livshistorie eller ikke. Er det mulig å oppleve kjærlighet, flukt og tragedie på den måten Trond Sander gang på gang gjør det, og beholde seg selv i det hele? Og heldigvis har Per Petterson skrevet lysning inn i historien. 15 år gamle Trond er sterk nok til å velge sin skjebne, og velge den klokt. Det gode, på tross av alt som er vondt. Og den eldre Trond Sander på småbruket viser etter hvert tegn til å velge å ta noen steg tilbake til menneskene og livshistorien han flyktet fra. Så kanskje er ikke Dickens så langt borte som det ved første øyekast kunne virke, verken fra Trond Sanders historie, eller Per Pettersons tekst. Med en viktig forskjell: der de Dickenske figurer stadig vekk begir seg ut på lange monologer, er de Pettersonske befriende lite deklamerende. Per Petterson er en mester i å si ting med få ord. Og han vet når ordene rett og slett ikke strekker til. Sinne og sorg og savn formidles gjennom beskrivelser av lukta av mose, følelsen av regndråper som treffer naken hud, lyden av trestammer som dundrer i bakken. Kanskje er det derfor det gjør så sterkt inntrykk.

Per Petterson
Ut og stjæle hester
Roman
Innb. 224 sider.
Oktober forlag

]]> servlet/VisBildeServlet?bildeId=156168 servlet/VisBildeServlet?bildeId=156168 servlet/VisBildeServlet?bildeId=156066 Petterson, Per NB Skjønnlitteratur> Roman 1320646 Kraft og sårbarhet. Dagbladets anmeldelse https://www.dagbladet.no/kultur/2003/10/20/381344.html 'Uhyre stimulerende'. Aftenpostens anmeldelse https://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=653519 'Stor prestasjon'. VGs anmeldelse https://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=81415 Les utdrag fra boka 163001 Skogens konge: Intervju med Per Petterson 162981