]]>
Ut og stjæle hester er nettopp en historie om relasjoner mellom mennesker. Båndene er ikke alltid like tydelige, men når Per Petterson fører to gamle menn inn i samme kjøkken mens snøen laver ned utenfor og de ikke har noe å snakke om, kan du være ganske sikker på at det i virkeligheten er akkurat det de har. Allerede første gang Trond møter naboen Lars, kjenner han på seg at Lars er en mann han helst vil unngå. Han minner Trond om noe han har brukt år på å legge bak seg, som han for all del ikke vil bringe opp i det svake novemberdagslyset som omgir ham nå. Men skaden er allerede skjedd. Og den neste natta kjenner Trond det langt inn i søvnen; den intense følelsen av sommeren 1948. De avgjørende øyeblikkene
Om senhøsten 1999 kan beskrives som relativt begivenhetsløs for Trond Sander, så var sommeren 1948 det helt motsatte. Det var en sommer full av de avgjørende øyeblikkene, der livet skifter vekt fra et punkt til et annet. Trond er 15 år, og nære på å forstå. Men ikke helt, for ennå er han barn, og ennå er han pappas gutt, den eneste i familien som blir invitert med når pappaen skal tilbringe sommeren i seterhytta. Med mor og søster i byen, setter de to seg på toget til Elverum, og derfra kjører de buss. I timevis innover mot svenskegrensa, til siste holdeplass og farens andre liv. Det siste vet ikke Trond noe om, for ennå forstår han ikke helt. Men han er nære på, og i løpet av sommeren 1948 skal han komme stadig nærmere. Sommeren på seterhytta er en barndoms dal som vi alle forestiller oss den. En steintram som blir varm av sola, en elv, en robåt, en bofast venn på samme alder å være sammen med hver eneste dag. Og så er det hestene da. I hamnehagen til storbonden Barkald, der de står og representerer det mest forbudte og farligste denne barndommens dal kan by på. Både Trond og kameraten Jon kjenner sin cowboylitteratur, de vet at den som stjæler hester idømmes strengeste straff etter loven vest for Pecos og skal strekkes etter nakken fra nærmeste tre. Men Trond vet langt fra alt som er å vite om hestestjæling. Ennå vet han ikke at "ut og stjæle hester" var det viktigste kodeordet som ble brukt av motstandsfolk under krigen i hans barndoms dal. Det er også usikkert om Trond kjenner til at hest er det arketypiske symbolet som varsler om kjærlighet, flukt og tragedie når det opptrer i litteraturen. Men den dagen han får høre historien om hvordan faren stjal hester og smuglet papirer og folk til Sverige, er det én ting han vet med det samme. Det er allerede for sent. Ingenting skal noen gang bli som før. Skjebnevalg
Tilbake til Dickens. Hvorfor lar Per Petterson sin hovedperson være så opptatt av nettopp ham? Det viser det seg at Sander er spesielt opptatt av David Copperfield og kjernespørsmålet der: om jeg skal bli helten i min egen livshistorie eller ikke. Er det mulig å oppleve kjærlighet, flukt og tragedie på den måten Trond Sander gang på gang gjør det, og beholde seg selv i det hele? Og heldigvis har Per Petterson skrevet lysning inn i historien. 15 år gamle Trond er sterk nok til å velge sin skjebne, og velge den klokt. Det gode, på tross av alt som er vondt. Og den eldre Trond Sander på småbruket viser etter hvert tegn til å velge å ta noen steg tilbake til menneskene og livshistorien han flyktet fra. Så kanskje er ikke Dickens så langt borte som det ved første øyekast kunne virke, verken fra Trond Sanders historie, eller Per Pettersons tekst. Med en viktig forskjell: der de Dickenske figurer stadig vekk begir seg ut på lange monologer, er de Pettersonske befriende lite deklamerende. Per Petterson er en mester i å si ting med få ord. Og han vet når ordene rett og slett ikke strekker til. Sinne og sorg og savn formidles gjennom beskrivelser av lukta av mose, følelsen av regndråper som treffer naken hud, lyden av trestammer som dundrer i bakken. Kanskje er det derfor det gjør så sterkt inntrykk.
Ut og stjæle hester
Roman
Innb. 224 sider.
Oktober forlag ]]>