Meny
1975 1906 Hannah Arendt Hannah Arendt Hannah Arendt (1906-1975) hører til det 20. århundres mest kontroversielle og innflytelsesrike politiske tenkere, og hun er en av tradisjonens få kvinnelige filosofer. Den tysk-amerikanske filosofen og statsviteren var født i Hannover, men vokste opp i en velstående, sekularisert og venstreorientert jødisk familie i Königsberg, Immanuel Kants fødeby. Hun studerte filosofi med blant andre Martin Heidegger i Marburg og Karl Jaspers i Heidelberg, og tok doktorgraden 23 år gammel på en avhandling om kjærlighetsbegrepet hos Augustin. I studietiden hadde hun et mye omtalt kjærlighetsforhold til sin lærer Martin Heidegger.

Etter å ha vært arrestert av Gestapo våren 1933, flyktet Arendt med sin mor til Paris hvor hun fortsatte arbeidet med å få sendt foreldreløse jødiske barn til Palestina. Arendt flyktet videre til USA via Lisboa i 1941, og fikk amerikansk statsborgerskap i 1951.

Verdensberømt ble Hannah Arendt først med trebindsverket The Origins of Totalitarianism (1951) hvor hun argumenterer for at det var en grunnleggende likhet mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen. Likheten lå i bruken av terror og vold som fryktskapende politisk kontrollmiddel, og foreningen rundt en massemobiliserende ideologi som tok sikte på å skape en totalt ny verden: det jødefrie Europa og det klasseløse idealsamfunn.

Hannah Arendts andre viktige verker er:The Human Condition , 1958, (på norsk Vita Activa. Det virksomme liv, 1996), Between Past and Future (1961), On Revolution (1963), On Violence (1970), Crises of the Republic (1972) og Life of the Mind (1978). På norsk foreligger også essayet Vold i vår tid (Cappelens upopulære skrifter, 1971). ]]>