Bok 11: Det suser i sivet av Kenneth Grahame

Sønnen til Kenneth Grahame likte å høre godnatthistorier om den modige Vann Rotte, den forsiktige Mold Varp og den selvgode Padda. Han nektet å dra på sommerferie av frykt for å gå glipp av historiene. Faren lovet å sende ham én historie i posten hver dag, og det var disse brevene som dannet grunnlaget for boka Det suser i sivet.

Tor Åge Bringsværds presentasjon av boken

Denne klassikeren er snart nøyaktig hundre år gammel, men like sprell levende som da den utkom for første gang. Det skjedde i 1908, og forfatteren var en mann som hver dag gikk til jobben i London City iført mørk dress og med gammeldags bowlerhatt på hodet. Kenneth Grahame var nemlig ansatt i selveste Bank of England - en jobb som ga en god og sikker inntekt, men som han til gjengjeld syntes var drepende kjedelig. Derfor begynte han i all hemmelighet - og når det var ledige stunder - å dikte en historie om en vannrotte, en padde og en grevling. Noe han snart opplevde som mye morsommere enn å telle penger!

Om kvelden kunne Grahame fortelle videre på sengekanten til en liten gutt som het Alistair, men som likte å kalle seg Mus. Far og sønn ble etterhvert så hektet på dette eventyret at da gutten dro på sommerferie, sendte faren stadig nye kapitler til ham i posten. For nå var de  også begynt å tenke på det som en bok. Og bok ble det!

Alle "personene" er dyr som oppfører seg som mennesker, de bruker klær, ror båter og går på landtur, ja, de feirer til og med jul! En av dem, Padda, har fullstendig bildilla, noe som gjør at han kommer i fengsel. Alt dette er knep vi kjenner fra hundrevis av andre bøker og tegneserier. Likevel blir ikke dette en skildring fra en slags victoriansk Andeby, for det Grahame greier - utrolig nok - er å skildre dyrene slik at de hele tiden bevarer sine opprinnelige animalske trekk. Under alle forkledninger og viltre påfunn er de stadig troverdige rotter, grevlinger og padder. Dette er nok en av grunnene til at boken stadig fascinerer nye generasjoner - og er blitt en virkelig barnebok-klassiker.

Kenneth Grahame var født i Skottland i 1859, men bodde det meste av barndommen hos bestemoren sin i en engelsk landsby, i et hus som grenset til elva Thames. Livet ved elvebredden må ha inspirert ham da han mange år senere skrev Det suser i sivet, som ble utgitt i 1908. Boken består egentlig av en rekke brev som Grahame skrev til sønnen sin. Han var en vilter gutt som likte fart og spenning - akkurat som bokens hovedfigur, Herr Padda, gjør. Kenneth Grahame døde i 1932.