Meny
Intervju med Jo Nesbø

Sommerens skumleste snømann

Samme hvor varmt det måtte bli: Jo Nesbøs nye bok Snømannen kommer til å sende frysninger gjennom mang en kropp denne sommeren.

Tekst: Jan Zahl

- Det begynte med én bestemt scene, sier Jo Nesbø og bøyer seg framover. Der øynene hans skulle vært, er det to store, svarte avgrunner. Nesten som de tomme, døde øynene til en snømann. Han fortsetter:

- En mor kommer hjem til sin mann og sønn. De to er i full gang med matlaging på kjøkkenet. Det er stilisert idyll, nesten reklamefilmaktig. Nesbøs Gucci-solbriller blinker i sola under det hvite, kortklipte håret.

- Den første snøen er kommet samme dag, moren skryter av snømannen de to har laget. "Vi har ikke laget noen snømann," svarer sønnen. Men når familien går til vinduet, ser de en snømann ute i hagen. Den står feil vei, vendt innover mot husveggen. Snømannen står der og stirrer på dem.

Foto: Trond Isaksen

"Å skrive bøker er en type stormannsgalskap som krever selvtillit. Du skal synes at det er en god idé at du skriver 400 sider som en rekke kompetente mennesker senere skal lese."
Jo Nesbø

Det føles lett absurd å snakke om snømenn når vinteren er vel overstått og sola endelig varmer. Sommeren er en tid for lette sommersanger og strandlektyre. Men her kommer altså Nesbø altså med en mørk vinterkrim å kjøle seg ned på. Snømannen er den sjuende i rekken av bøker om førstebetjent Harry Hole. Det er en kriminalroman om mørke familiehemmeligheter. Og om mystiske snømenn som dukker opp når den første snøen faller. Snømenn som varsler grusom død ...

- Jeg har det samme forholdet til snømenn som alle andre: De er i utgangspunktet noe hyggelig, koselig og uskyldig som hører barndommen til. Nettopp derfor er det interessant å snu den om til å bli noe mørkt og skummelt.

Egentlig var  tittelen "Snømannen" Nesbøs forslag da en kamerat ringte og spurte om han hadde et forslag til filmtittel for en norsk høyfjellshotellgrøsser.

- Jeg syntes Snømannen var en dritskummel tittel på en skrekkfilm. Men da de valgte å kalle filmen Fritt vilt i stedet, ble jeg gående og tenke på ordet - og fant ut at det  kunne være en roman i stedet.

Med tittel og åpningsscene på plass, gjorde Nesbø som han har gjort flere ganger før: Han satte seg ned og skrev bakfra.

- På amerikansk har de en krimsjanger de kaller Whodunit?. Men som forfatter er det langt mer interessant å finne ut hvorfor noen har utført forbrytelsen enn hvem som gjorde det. Hva kan få et menneske til å ta livet av et annet menneske?

Det er gått ti år siden Nesbø debuterte med Flaggermusmannen - som han fikk Rivertonprisen for. Siden har det blitt både Bokhandlerpris og kåring som tidenes beste krimroman for Rødstrupe.

- De to første romanene mine handlet mye om tilfeldigheter og flaks. Etter hvert lærer man seg å beherske virkemidlene, sier Nesbø.

Selv tror han det er viktig for en forfatter som vil utvikle seg å få litt for god tilbakemelding mens man ikke er så god, slik at man på et tidlig tidspunkt får et litt større selvbilde enn det faktisk er grunnlag for.

- Å skrive bøker er en type stormannsgalskap som krever selvtillit. Du skal synes at det er en god idé at du skriver 400 sider som en rekke kompetente mennesker senere skal lese. Egentlig mener Nesbø leserne selv skriver 90 prosent av bøka.

- Forfatteren bidrar bare med ord. Leseren må tegne resten av bildet selv. Det må eksistere et tillitsforhold mellom forfatter og leser, der begge er på samme parti, der de skal lage en fortelling, en film, sammen.

- Hvorfor er det ikke laget filmer om Harry Hole?

Nesbø vrir seg i vårsola og drar på det. - Det er vel fordi ... jeg har sagt ... nei. På en måte er det en drøm å se Hole på film. Samtidig er filmmediet så sterkt at han kan bli tatt fra meg på den måten. Og han lever godt for meg i bøkene.

- Blir du mer lei av eller mer glad i Harry Hole med årene?

- Begge deler. Fordelen med å ha en fast gjennomgangsfigur er at du etter hvert kjenner karakteren godt.

- Mens ulempene er?

- Jeg har ikke støtt på ulempene ennå. Men man kan nok oppleve at han går tom. Da må jeg være kompromissløss. Den dagen Hole er ferdig, er han ferdig.

Etter ti år sammen er Nesbø altså fremdeles på etternavn med sin politiførstebetjent.

- Da tar du livet av ham?

- Ikke nødvendigvis. Jeg kan bare slutte å skrive om ham. Jeg har lagt et slags livsløp for Hole.

- Du vet når han er ferdig?

- Ja.

- Og jeg trenger ikke engang å spørre deg om når det er?

Kriminalforfatteren blir like mystisk som sine mordgåter.

- Nei.

Publisert: 22.05.2007
Snømannen