Ord-tøyseren
Bjørn Rørvik hadde sikker jobb og alt på stell.
Så dukket Reven og Grisungen fram fra skogen.
Hvordan kom du på historiene om Reven og Grisungen?
De dukket opp en dag jeg satt på
kontoret. Jeg skulle egentlig skrive et informativt filmmanus for Statoil, men i stedet begynte jeg å lage noen sprø
historier om en rev og en grisunge. Etterhvert ble det til den første boka mi: Reddikhaien - og andre fortellinger
om Reven og Grisungen (1996). De to små fyrene kom smilende ut av skogen og lokket meg bort fra en sikker jobb.
Hvilke bøker likte du å lese da du var barn?
Jeg leste veldig mye som barn. Pappa lærte
meg å lese ved hjelp av bokstavklosser og utenriksbøkene til Albert Henrik Mohn. Som 2-åring kunne jeg
alfabetet og kjente igjen erkebiskop Makarios og David ben Gurion på bilder. Siden leste jeg alt jeg kom over; Jules
Verne, cowboybøker, Teskjekjerringa, Snorres kongesagaer, Knerten og Knut Gribb om hverandre. Ellers var jeg en stor
fan av Sverre M. Fjelstad og tegnefilmhelten Professor Balthazar.
Hvilke bøker leser du for barna dine nå?
Barna leser mye på egen hånd, men
mammaen leser Harry Potter-serien høyt for alle tre. De koser seg i sofaen med pysj og lappeteppe. Hun er flink til
å lage stemmer til karakterene og da blir det bra.
Hva vil du si til dine lesere?
Bøkene om Reven og Grisungen har ikke noe budskap akkurat.
Vennskapet og humoren er det viktigste for meg. I tillegg skal det være ei god fortelling som er morsom å lese
høyt. Jeg synes det er fint hvis noen blir glade av å høre på. Jeg liker å tulle med ord,
og håper noe av leken smitter over på barna, slik at de skjønner at språk er noe som er gøy.
Bokstavene er gratis og kan brukes til alt.