Utdrag fra Perfekt kjemi

Alex

"Kom deg opp, Alex." Jeg skuler mot lillebroren min og legger hodet under puta. Siden jeg deler rom med brødrene mine på elleve og femten, er det ikke mer privatliv å få enn det puta kan gi meg.
"La meg være, Luis," sier jeg med grov stemme gjennom puta. "No estés chingando."
"Jeg kødder ikke. Mamá ba meg vekke deg så du ikke kommer for seint på skolen."
Sisteåret. Jeg burde vært stolt over at jeg blir den første fra Fuentes-familien som fullfører high school. Men etter eksamen begynner det virkelige livet. College er bare en drøm. For meg er sisteåret det en avslutningsfest på jobben er for en sekstifemåring. Du veit du har mer i deg, men alle for venter at du skal slutte.

Brittany

Alle vet at jeg er perfekt. Livet mitt er perfekt. Klærne mine er perfekte. til og med familien min er perfekt. Og selv om det er en stor løgn, har jeg jobbet livet av meg for å opprettholde inntrykket av at jeg har alt. Hvis sannheten noen gang skulle komme ut, ville den ødelegge hele det perfekte imaget mitt.
Jeg står foran speilet på badet med musikken dundrende ut av høyttalerne, og tørker vekk den tredje ujevne linjen jeg har tegnet opp under øyet mitt. Helvete som hendene mine skjelver. Det burde ikke være så nervepirrende å begynne på siste året på high school og treffe igjen kjæresten etter en sommer fra hverandre, men dagen har vært katastrofal til nå.