Utdrag fra Kirkegårdsboken

I mørket var det en hånd, og den holdt en kniv. Kniven hadde et skjefte av polert svart bein, og et blad som var bedre og hvassere enn noen barberkniv. Ble du skåret av det, ville du kanskje ikke merke at du hadde fått et kutt, ikke med en gang.

Kniven hadde gjort nesten alt den var tatt med til huset for å gjøre, og både bladet og skjeftet var vått.

Døren til gaten var fortsatt åpen, så vidt, hvor kniven og mannen som holdt den hadde smettet inn, og fingre av nattedis hadde kravlet og buktet seg inn i huset gjennom den åpne døren.

Mannen Jack stanset på trappeavsatsen. Med venstre hånd trakk han et stort, hvitt lommetørkle opp av lommen på den svarte frakken, og brukte det til å tørke av kniven og den behanskede høyre hånden som hadde holdt den - og så stakk han lommetørkleet bort igjen. Jakten var nesten over. Han hadde forlatt kvinnen i sengen, mannen på soveromsgulvet, jentebarnet på soverommet med de sterke fargene, omgitt av leker og halvferdige modellbyggverk. Det gjensto bare å ta seg av den lille, et spedbarn som bare så vidt kunne kalles en smårolling. Én til, så var oppgaven utført.

Han sprikte med fingrene. Mannen Jack var, mer enn noe annet, profesjonell - det mente han i hvert fall selv - og han ville ikke tillate seg å smile før jobben var gjort.

Han hadde mørkt hår og mørke øyne, og hadde svarte skinnhansker av det tynneste lammeskinn.

Smårollingens rom lå helt øverst i huset. Mannen Jack gikk opp trappen med lydløse skritt på teppet. Så skjøv han opp loftsdøren og gikk inn. Skoene var av svart skinn, og de var pusset så blanke at de så ut som mørke speil - man kunne se månen skinne i dem, ørliten og halvfull.

Den virkelige månen skinte gjennom det sidehengslede vinduet. Den lyste ikke klart, og den ble tilslørt av disen, men man nen Jack kom ikke til å trenge så mye lys. Månelyset var nok. Det strakk til.

Han kunne skjelne en barnskikkelse i sprinkelsengen, hode og armer og bein og kropp.

Sengen hadde høye gjerder, slik at barnet ikke skulle kunne komme ut. Jack bøyde seg frem, løftet høyre hånd, den som holdt kniven, og siktet på brystet ...

... og så senket han hånden igjen. Skikkelsen i sengen var en teddybjørn. Det lå ikke noe barn der.