Meny

Bli kjent med (lesehesten) Erlend

Bortsett fra et lite opphold i ungdomsårene har jeg alltid vært en leser og jeg har alltid sett på meg selv som en leser. Lesingen gir meg mye og den gir meg noe nytt hver gang jeg leser. I min jobb blir det naturlig nok mye lesing av manus som ikke alltid er like fullført fra forfatterens side. Men det å lese en tekst som er i utvikling med medlemmene i tankene er alltid gøy. Vil medlemmene like dette, vil de utfordres, vil de bli skuffet, er teksten god, er dette noe de kommer til å glede seg over å sette seg ned med? Alle disse vurderingene løfter egentlig lesingen for meg personlig også.

Erlend Sørskaar

Navn: Erlend Sørskaar
Jobbet i Bokklubben siden: 2000. Redaksjonssjef siden 2015. Medlem fra 1991 :-)
Sjangrene jeg jobber mest med: Norsk- og oversatt, krim- og skjønnlitteratur

Mitt første leseminne fra barndommen:
To! Høytlesing av folkeeventyrene (Bokklubbens utgave viste det seg, men lite visste jeg da) sitter som spikret. Det samme gjør min første skolebok, Fi-fi og Fo-fo, ikke så mye på grunn av storyen, men det er opplevelsen av å selv kunne forme ord fra det som i utgangspunktet var uforståelige bokstaver som fortsatt sitter igjen.

Yndlingssjanger i dag:
Av en eller annen grunn blir jeg ikke kvitt krimlitteraturen. Det er en sjanger jeg vender tilbake til igjen og igjen. En sjanger jeg både kan koble av med, men også for å glede meg over en godt fortalt historie. Veien fra folkeeventyr til krimlitteratur er ikke veldig lang, så på mange måter har jeg fortsatt slik det hele startet. Som i eventyrene er også krimlitteratur helt avhengig av å fortelle en historie som driver etterforskningen, og dermed også handlingen fremover. Jeg tror det er dette som tiltrekker meg, at sjangeren i utgangspunktet baserer seg på et løfte til leseren og stort sett alltid holder det løftet: Her skal det fortelles en god historie.

Sjangere(n) jeg leser lite av:
Fantasy og science fiction er sjangre jeg i liten grad leser. Jeg har selvsagt lest noe og jeg har til og med likt noe av det, men det er noe med sjangeren som ikke treffer meg helt som den skal og som ikke inviterer meg tilbake igjen. Men jeg er villig til å prøve igjen …

Boka jeg aldri fullførte: 
Hver gang det er snakk om tidenes krimroman er det en eller annen som trekker fram Historien om Gotlob av Torolf Elster som noe av det mest fantastiske som er skrevet i sjangeren. Jeg har prøvd meg mange ganger, men har ennå ikke klart å fullføre boka. Men jeg har selvsagt ikke gitt opp den heller!

Boka jeg anbefaler igjen og igjen:
Hovedboka i Bokklubben! Hver måned. Det er forskjellige bøker hver gang, men vi har lest dem, vurdert dem og står så absolutt inne for disse.

Litterær «guilty pleasure»: 
Ikke i det hele tatt! Spørsmålet indikerer at det finnes bøker man kan like selv om det ikke er helt innafor. Jeg har det slik med musikk og film, men ikke med bøker. Der setter jeg pris på jeg leser uavhengig av sjanger så lenge det er godt skrevet.

Morsomste/rareste Bokklubben-minne: 
Det er selvsagt mange etter å ha anbefalt bøker i tjue år og det å anbefale en bok og i ettertid få tilbakemelding fra medlemmer om at de har hatt en stor leseopplevelse er alltid veldig givende.

Men jeg har også en tid som medlem av Bokklubben, fra før jeg begynte å jobbe her. På den tiden var vervekampanjer viktige for å få nye medlemmer inn i Bokklubben. På den tiden jobbet jeg på en leirskole på fjellet, da Bokklubben hadde en vervekampanje der man kunne få en stor tursekk dersom man vervet et nytt medlem. Jeg spurte meg rundt, men fikk ikke napp hos noen i vennekretsen. Da falt blikket mitt på en av hestene på leirskolen, Theodor. Jeg fylte inn papirene, meldte ham inn og mottok sekken som jeg hadde glede av i mange år. Hesten Theodor fikk som mange andre på den tiden Ulysses bind 1 og 2 av James Joyce som velkomstbøker. Jeg gjorde et forsøk med høytlesing i stallen, men han virket aldri særlig interessert. Jeg var en større lesehest enn ham …