Av Ingeborg Volan, direktør i Bokklubben

Skal språket i Roald Dahls barnebøker moderniseres for å passe bedre til dagens samfunn? Debatten raser på internett og i mediene etter at britiske The Guardian meldte at bøkene til forfatteren bak «Charlie og sjokoladefabrikken», «Matilda», «Heksene» og «Georgs magiske medisin» visstnok skal oppdateres for å fjerne uttrykk som kan være støtende på dagens barn.

Litteraturen må være fri
Vi vet ikke nøyaktig hvordan en eventuell endret utgave av Dahls barnebøker vil bli. Derfor skal jeg heller ikke prøve meg på å vurdere enkeltformuleringer.

Men som styremedlem i Norsk PEN er jeg litt over gjennomsnittlig opptatt av at litteraturen og forfatterne skal være fri. Så vi i Bokklubben har gjort oss noen tanker om dette med modernisering av litteratur generelt. Det fikke jeg blant annet snakke med TV2 om denne uka.

Åndsverk bør - oftest - ikke endres
For det første: All litteratur er et produkt av sin tid. Litteraturens jobb i livet vårt er blant annet å la oss erfare det vi ikke selv opplever, enten det er vikingtida, de amerikanske sørstatene på 1800-tallet eller hvordan det er å være drapsmann eller overgrepsoffer.

Forfatteren har en vilje med det hen uttrykker. Når det gjelder bøker for voksne, finnes det derfor få – om noen – grunner til å oppdatere utdaterte uttrykksmåter. Vi klarer å forstå at forfatteren skildrer en tid eller et samfunn som ikke finnes i dag. Derfor bør vi ikke endre forfatterens åndsverk.

Kan nytt språk hjelpe barnet?
Med barnelitteraturen er det noen ganger litt annerledes. Her mener jeg det viktigste spørsmålet er om språket oppdateres for å hjelpe barnet til å forholde seg til boka, eller om tanken er å beskytte barnet.

Pippi Langstrømpe er en av litteraturens beste rollemodeller. Faren hennes ble for noen år siden omdøpt til «sydhavskonge» i norsk versjon. Da jeg var liten, brukte vi et uttrykk med n-ordet. Det mener jeg er en uproblematisk redigering: Ordet er ikke viktig for handlingen. Men å beholde ordet kan stille seg i veien for å utvikle en god relasjon til Astrid Lindgrens heltinne.

Kontekst er alt
Det samme n-ordet ville det være helt feil å fjerne fra Mark Twains bøker om Tom Sawyer og Huckleberry Finn. Handlingen er lagt til Mississippi på 1800-tallet, og leseren må få lov til å forstå at Tom og Huck lever i et samfunn preget av klasse- og raseskille.

Prøv en NY barnebok!
Barn er smarte og nysgjerrige. Vi voksne vil gjerne at barna skal få et forhold til de samme bøkene vi leste da vi var små. Det er fint, men da kan vi måtte gjøre en innsats for å forklare dem hva slags tid boka er skrevet i og at de kanskje brukte ord den gangen som vi ikke gjør i dag.

Og synes vi det blir for vanskelig, utgis det heldigvis massevis av gode nye barnebøker som er relevante for oppvekst i dag. Da kan vi bruke energien på å dyrke morgendagens klassikere heller enn å forsvare gårsdagens.