ERLEND, REDAKTØR

Så er det den tiden på året igjen der vi feirer at nordmenn er usedvanlig lettlurte. I hvert fall at de må ha vært det for 100 år siden. I disse dager er det nemlig 100 år siden klassikeren Bergenstoget plyndret i natt kom ut. Og på denne tiden av året gjenfortelles historien hvert år om hvordan en annonse for boka på forsiden av Aftenposten lurte norske lesere til å tro at Bergensbanen var blitt plyndret midt i påskefeiringen.

Historien om Bergenstoget plyndret i natt trekkes ofte fram som forklaring på hvorfor påskekrim er blitt det fenomenene det er i Norge. For faktum er at ulikt andre land så har krimlitteratur til påske en helt egen posisjon i Norge. Men klarte virkelig en avisannonse å lure norske lesere til å tro at toget var plyndret, og er det grunnen til at vi hvert år hamstrer krimbøker inn mot påskefeiringen?

Historien om bergenstoget er helt sikkert noe av forklaringen, men det handler også om andre ting.

Når fortellingen om den særnorske påskekrimtradisjonen skal forklares, er det ofte Gunnar Staalesen som blir kontaktet og som gjenforteller historien om Bergenstoget. Sannheten er at han selv må ta litt av skylden for at vi snakker om det særnorske fenomenet påskekrim. Norsk krim ville nemlig ikke vært det den er, om det ikke var for Staalesen. På 70-tallet skapte han den norske hardkokte krimromanen. Han skapte Varg Veum, en privatdetektiv norske lesere kunne identifisere seg med, men det stoppet ikke med det, Gunnar Staalesen skrev bøker som ikke sto noe tilbake for annen skjønnlitteratur. Bøkene hans er rett og slett fantastiske!

Og Staalesen var ikke alene, vi har vært så heldige at vi har hatt mange og gode forfattere som har skrevet krim av høy kvalitet. I mange år. Det er lenge siden krim var synonymt med kiosk- og underholdningslitteratur med dårlig språk. Norsk krim har blitt tatt på alvor og har blitt behandlet som annen litteratur. Jeg tror til og med jeg skal være så freidig at jeg også trekker fram Bokklubbens rolle her. Medlemmer i Bokklubben ble presentert for gode krimbøker på lik linje med andre romaner gjennom medlemskapet sitt, og krimforfatterne var forfattere vi lesere fikk et forhold til.

Snart kom også de kvinnelige krimforfatterne og Anne Holt, Unni Lindell og Karin Fossum byttet på å bli utnevnt til krimdronninger etter hvert som de ga ut bøkene sine. Sannheten er at de er krimdronninger alle tre. De står fremdeles høyt i kurs hos krimlesere og skriver stadig nye krimromaner og ikke bli overrasket om noen av de nevnte kommer med nye krimromaner i løpet av året.

Dette er et spørsmål jeg ofte får. For å vri litt på det. Det ser ut som strømmetjenestene og tv-kanalene har en forestilling om at du skal se minst en krimserie om dagen gjennom hele påsken. Mitt tips, kutt ut et par av tv-seriene, finn fram boka og les. Minst en, kanskje flere krimbøker denne påsken. Og ja, jeg har selvsagt noen tips. For deg som liker ferskvare er det tre krimbøker som skiller seg ut hos meg i år.

For det første Ulf Kvenslers thriller Sarek. Et intenst drama i fjellheimen. Tre venner pluss den nye partneren til en av dem, sammen for første gang. På fjelltur, i villmarka, uten mobildekning. Hva kan gå galt? Mye, veldig mye … Skal du på fjelltur med ukjente i påsken er kanskje ikke dette førstevalget, men det kan være noe å lese når (hvis) du kommer hjem igjen … 

Litt mindre uhygge og litt mer idyll er det å finne i Kristina Ohlssons Skoddehav. Her får du svensk sommer og skjærgård på sitt vakreste. Havet glitrer, sommergjestene er klare for en ny sesong på svabergene. Men været skifter, tåken ruller inn og idyllen brytes ettertrykkelig når en mann blir funnet hengt i stupetårnet på den lokale badeplassen.

I vinter har jeg blitt bedre kjent med Sven Petter Næss, eller egentlig helten hans, Harinder Singh. Mens jeg har ventet på Passasjeren har jeg rast gjennom de tre første bøkene til Næss. En strålende krimserie, og det er lett å forstå hvorfor han har blitt tildelt Rivertonprisen for en av Harinder Singh-bøkene. Årets bok har jeg foreløpig ikke fått lest, men Passasjeren står på min leseliste i påsken.

Hendelser ved vann er årets påskekrim på NRK. Den skal jeg se. Og den gleder jeg meg stort til! Boka er jo alltid bedre enn filmen, men når Kerstin Ekmans bok nå er filmatisert sitter jeg klar. Den må sees. Og kanskje får den meg til å hente fram boka igjen, det er tretti år siden sist jeg leste den…  

Dette beviser at påskekrimmen ikke trenger å være ferskvare, her er det så utrolig mye årgangskrim å velge blant.

Den begynner å bli noen år gammel, men den holder seg. Karin Fossums Elskede Poona er nesten umulig å komme utenom når vi snakker om god norsk krim. Alt Karin Fossum skriver er helt strålende, men Elskede Poona er helt fantastisk. Den er sår, sterk og varm. Historien om ungkaren Gunder Joman som forgjeves venter på sin fremtidige kone, Poona fra Mumbai. Poona kommer aldri fram, hun blir funnet drept i åkeren i nærheten av Jomans hjem. Det eneste lyspunktet er måten Konrad Sejer løser saken på.

Alle jeg snakker med som har lest Terry Hayes’ thriller Jeg er pilegrim er samstemte. Det er noe av det beste de noensinne har lest. Boka åpner som en tradisjonell krimroman. Et kvinnelik på et hotellrom har vi lest om før, men ganske snart er vi over i skikkelig thriller. Spionthrillerelement som John Le Carré ville vært stolt av og et tempo og en dramatikk som ikke står tilbake for noe. Her har vi med en terrorist som kan utslette millioner av mennesker å gjøre og heldigvis en agent, Pilegrim som kanskje kan stoppe ham …

God fornøyelse - og god krim-påske!

I de første episodene av podkasten vår kan du høre mer om krimsjangeren og få tips til mange spennende bøker du ikke klarer å legge fra deg. Vi har også en bonusepisode hvor vi har tatt en kaffeprat med krimdronninga Camilla Läckberg. Hør på podkasten og få mer "krimspirasjon" her:

Bli medlem i Bokklubben du også. Hos oss får du alltid tips til de beste bøkene du ikke klarer å legge fra deg!