Det nærmer seg 150 gjennomførte lesesirkler for Jan Lasse Rotmo. Bibliotekaren med bakgrunn som norsk- og engelsklærer i videregående skole har ledet samtaler om bøker siden 2009. En gang i måneden flokker folk seg til et bakrom på Deichmanske biblikotek på Majorstuen i Oslo. 

- Dette er ingen lettlest koseklubb. Jeg kommer til å ta dere med på en reise, og jeg kommer til å utfordre dere, kan Rotmo finne på å si til deltakerne.

På tross av dette – eller kanskje på grunn av det! – står folk i kø for å være med når han inviterer til samtaler, enten de kretser om bøker av Hamsun, Selma Lagerløf, Per Petterson eller Sofi Oksanen. Det ryktes at folk reiser fra nabokommuner for å være med, det lille rommet kan fort nå smertegrensen på rundt tjue deltakere. 

Et litterært rom

Rotmo koser seg med formidlingen. Han er en ivrig leser selv, og har blant annet vært medlem av Bokklubben siden 1990. Men en lesesirkel eller bokklubb blir noe litt annerledes.

- Her etablerer vi et litterært rom der jeg styrer samtalen. I halvannen time snakker vi bare om boka. Mobilen og andre forstyrrelser er lagt bort. Det finnes ingen riktige eller gale svar, bare ulike syn på samme bok. Og en av de viktigste reglene er at vi skal gi alle bøker en sjanse, selv om det viser seg at noen hater den boka. For noen andre er det den beste boka de har lest, forteller eksperten.

For ham startet det med Hamsun-jubileet i 2009, da en sjef spurte om han kunne tenke seg å lede en lesesirkel. Siden har han bare fortsatt. Og han deler hjertens gjerne av sine eksperttips og råd til andre som vil starte lesesirkel, for eksempel Bokklubben-medlemmer.

- Jeg får jo utrolig mye glede av lesesirkelen selv. For det første velger jeg jo bøker jeg selv har lyst til å lese. Og for det andre lærer jeg utrolig mye av andres perspektiv på boka, sier han.

Spørsmålene som alltid fungerer

Før en lesesirkel forbereder han seg godt. Mens han leser, noterer han ned sitater og spørsmål han tror kan gi gode diskusjoner. Omtrent en uke før sirkelen møtes, sender han ut noen spørsmål deltakerne kan tenke på mens de leser. Det er alltid spørsmål knyttet til den aktuelle boka.

- Men det er noen spørsmål som alltid fungerer, for eksempel å ha en god begrunnelse for hvorfor vi liker eller ikke liker boka. Og hovedpersonen er interessant å diskutere. Gjennomgår han eller hun noen form for utvikling underveis?

Vent med vinen!

For gjennomføringen av selve lesesirkelen er hans beste råd å være spørrende og lyttende. Alle skal få komme til orde. Det er viktig å respektere de andres syn på boka, også når man selv er helt uenig. Men man skal aldri være redd for å si hva man mener om boka – det er jo hele poenget!

- Jeg er med i en lesesirkel der vi er fire damer som leser klassiske romaner. Men ofte ender det med at vi drikker vin i halvannen time før vi kommer på at vi skal snakke om boka, og samtalen blir litt springende. Hva kan vi gjøre smartere?

- Mange lesesirkler kan trenge litt struktur. Å ha et konsept slik dere har, med klassikere eller en annen «regel» for hva slags bøker som skal leses, kan være lurt. Det gjør det lettere å snevre inn utvalget. Det kan også være smart å avgjøre hvor ofte og når man skal møtes, slik at møtene faktisk skjer. I tillegg ville jeg kanskje hatt en dedikert leder av samtalen hver gang, for eksempel den som har valgt boka? foreslår Jan Lasse Rotmo. 

- Og så ville jeg kanskje ventet med å servere mat til etter at dere har diskutert boka. Sett av tre kvarter eller en time der dere bare diskuterer boka, så er det jo masse tid til å koseprate, spise og drikke etterpå, legger han til.