Den nye suksessboka Lungeflyteprøven, som ifølge anmelderne muligens er Renbergs beste roman, skiller seg nemlig drastisk både fra de tidlige bøkene om Kompani Orheim, bøkene om Hillevåggjengen, Du er så lys eller forrige utgivelse, Tollak til Ingeborg. Du må med andre ord ikke tro at du vet hva du går til når du setter deg ned med denne romanen. Likevel mener forfatteren selv det er en rød tråd mellom bøkene.

- Hva er felles? Jo, karakterene. Menneskene. Emosjonene. Ja, nå analyserer jeg meg selv, men det må jeg jo. For jeg tror jo at de som leser mine bøker, de kjenner at han der Renberg, han skriver om de utsatte menneskene. Hver gang. Noen ganger ser de ut som Tollak, noen ganger som den forhutla Hillevåggjengen. Og noen ganger som stakkars, 15 år gamle Anna Voigt i Tyskland. Så for meg henger det sammen. 

Hør hele intervjuet med Renberg i Bokklubbens podkast:

 

Bokklubben møter Tore Renberg hos Oktober forlag i Oslo. Rogalendingen kommer opp trappa som en virvelvind, ivrig snakkende i telefonen. Han klemmer alle han møter, må be om en kopp te og en banan for å få blodsukkeret i balanse igjen. Han har vært oppe siden halv fem og har fortsatt mange programposter denne ettermiddagen, noen dager etter lanseringen av Lungeflyteprøven.

Det er intenst. Men han er likevel ivrig og strømmer over av lyst til å fortelle om fortellingen sin. Om 15 år gamle Anna som risikerer dødsstraff fordi myndighetene tror hun har drept spedbarnet sitt.

 

 

Angrepet av romaner

Tore Renberg mener at hans forfatterskap handler om å bli "angrepet av romaner". De kommer mot ham fra alle kanter, og han kan rett og slett ikke la være å forsvinne inn i historiene.

Dette konkrete angrepet fra 1600-tallets Leipzig kom mens Renberg skrev på noe som krevde at han satte seg inn i rettsmedisin. Han leste at moderne rettsmedisin gjerne regnes fra 1600-tallet, da legen Johannes Schreier utførte "lungeflyteprøven". Den førte til at 15 år gamle Anna Voigts liv ble berget.

- Lungeflyteprøven! Ikke engang Olav H. Hauge kunne funnet på et slikt ord. Forfatteren i meg var fanget. Jeg satt der og kjente dette "roman-angrepet". Så etter et par dager sa jeg liksom til meg selv: "Ja ja, Tore - du får lære deg alt om 1600-tallet, da!"

Han beskriver skriveprosessen som en stor glede, samtidig som det har vært et slit.

- Jeg har stått opp om morgenen og gledet meg til å være sammen  med Anna!

- Dette er en historisk roman om en tragisk hendelse, og jeg forteller den gjennom flere stemmer. Den rasende faren til Anna var en av de første som kom til meg. Jeg er jo far selv - hvor langt er man villig til å gå når noen truer datteren din? Langt!

Vi møter også advokaten, legen, skapretteren og selvsagt Anna selv, for å nevne noen av personene i det som lett kunne blitt et moderne rettsalsdrama på TV. Renberg har reist gjentatte ganger til Tyskland for å finne kilder og studere Leipzig. Han startet helt tilbake i 2018, og har dermed tilbragt store deler av pandemiårene i den tyske barokken, sånn mentalt.

 

Ble tyskstudent

Det er første gang Renberg har skrevet en historisk roman. Og researchen har vært krevende.

- For mange år siden var jeg en svært flittig student. Og han tok jeg fram igjen nå. Jeg har lest så mange tusen sider. Jeg har lært meg å lese gotisk tysk - jeg har lært meg å lese tysk - og tatt kontakt med enorme mengder mennesker. Jeg kan jo ikke juss, rettshistorie, medisin!

Men han har lært mye underveis, og håpet er at leseren har litt samme opplevelse som ham: "Nei, 1600-tallet, hva skal jeg der å gjøre?" Og så få opplevelsen av å gå inn i et helt nytt rom, en helt ny tid, men fortsatt har paralleller til vår egen tid og vårt eget samfunn. 

Språk og tone er utrolig viktig for Renberg. Han beskriver hvordan han prøver å fortelle hver roman med sin distinkte stemme og språk. Kreativt, men grovt språk i Kompani Orheim. Sinnet i Tollak til Ingeborg. Og nå 1600-tallets språk. 

- Hvordan er stemmen til Christian Thomasius, advokaten som kjemper Annas sak? Hvordan er stemmen til den rasende, hevnende pappaen? Hvordan skriver unge Anna når hun skriver brev til sin far? Da satt jeg nesten og grein mens jeg skrev.

Neste roman er klar - nesten

Lungeflyteprøven er blitt mottatt med sekser etter sekser på anmeldernes terninger. Det gjør inntrykk på forfatteren.

- Jeg har jo levd med historien om den nye medisinske prøven som kan berge kvinner fra galgen i flere år. Og så kommer den ut, og du oppdager at den kommuniserer. Og anmelderne mener at du har turnert den godt. Da blir du jo selvfølgelig forferdelig glad, altså.

Men han hadde ikke forventet suksessen, han er vant til å måtte jobbe for å vinne leserne over. Han er superaktiv på sosiale medier, der han snakker med "lesefolket" stadig vekk. Og forlaget og han hadde forlengst planlagt en lang lanseringsturné før boka. Så det skulle alltid bli en travel høst. Men den rosende omtalen og all oppmerksomheten har gjort timeplanen enda mer fullpakket. 

Parallelt med at Renberg farter land og strand rundt med historien om Anna Voigt, røper han at neste romanutkast allerede er levert til forlaget.

- Du er visst den første jeg forteller det til. Men ja, jeg har skrevet en roman til. Nå starter arbeidet med å pusse på den, kvalitetssikre den, sørge for at den blir så god som den kan bli.

Det er altså lite som tyde på at Tore Renberg skal gå tom for fortellinger å bli angrepet av. Heldigvis.