Det skal mye til at nervene kommer fram hos intervju-legenden Anne Grosvold.

– Men denne gangen er jeg nervøs, innrømmer hun ved starten av Bokbadet-intervjuet med Inga Strümke.

Kanskje ikke så rart. Strümke er Norges soleklart mest kjente ekspert på kunstig intelligens, et tema som opptar og skremmer mange av oss. Boka hennes, Maskiner som tenker, er foreløpig trykket i 40.000 eksemplarer og har ligget på bestselgerlistene for sakprosa-bøker i Norge helt siden den kom ut i vår.

Og den engasjerte NTNU-forskeren har blitt rikskjendis, med blant annet Nytt på nytt-opptreden og fast deltakelse i NRKs Abels tårn som resultat. For hun kan jo virkelig formidle faget sitt!

– Nå har jeg lest boka di, så nå tror jeg at jeg skjønner litt mer. Og du er jo virkelig forfatter! roser Grosvold.

Tilbakemeldingen fra Grosvold gjør NTNU-forskeren og forfatteren glad.

– Jeg møter ofte holdningen at «dette tror jeg ikke jeg klarer å skjønne», «jeg tror ikke jeg er smart nok». Da får jeg virkelig vondt i meg. Dette kan alle forstå, og dessuten er kunstig intelligens en teknologi som virkelig er i ferd med å forandre samfunnet vårt. Og vi lever i et demokrati, så hvis folk ikke tror de kan skjønne teknologi, har vi en dårlig start, sier Strümke. 

– Ja, jeg har ambisjoner på leserens vegne. Man skal ha litt respekt for mottakeren. Marie Curie sa at hvis du forstår, trenger du ikke være redd. Hver gang man er redd for noe, særlig noe teknologisk, er det kunnskap som er medisinen, mener Strümke.

For hvem har ansvaret for kunstig intelligens? Hvorfor går det galt noen ganger når maskinene tar over? 

– Det er ikke noe mystisk som skjer. Vi kan forstå hvorfor. Og det er virkelig mitt mål med å skrive denne boka: Folk skal få følelsen av å forstå. Kanskje er det ikke intuitivt, kanskje må jeg lære meg en måte å tenke på og noen begreper, for eksempel hva en algoritme er, så kan jeg diskutere dette og grave og forstå. Kun sånn kan vi mennesker ivareta våre egne interesser.

Hør hele Anne Grosvolds intervju med Inga Strümke i Bokklubbens podkast:

For forskeren er litt bekymret. For samfunnet.

– Utviklingen innen kunstig intelligens går så raskt nå, og den er drevet av gigantiske, privateide selskaper. Vi styrer ikke utviklingen, så den eneste måten vi kan jobbe oss inn i en god framtid på, er at vi alle kan forstå og være i stand til å forsvare våre egne interesser. 

– Vi har hatt et slags kunstig intelligens-vorspiel siden 1970-tallet, med mange halvdårlige filmer og serier som viser en verden der maskinene skal overta for oss. Og så, 30. november 2022, kom ChatGPT, og da tror jeg vi fikk følelsen av at «der skjedde det, nå er vi i gang». Og så starter selve festen.

Strümke ivrer derfor for nye politiske og juridiske diskusjoner om kunstig intelligens.

– Ingen som forsker på kunstig intelligens tror at noe Terminator-aktig skal skje. Men vi ser at offentlig forvaltning sliter med å henge med, vi sliter med å oppdatere reguleringene våre og sørge for at KI-systemer som tar beslutninger ikke diskriminerer. Så jeg er redd for at vi lar oss distrahere av dommedagsscenariene og ikke tar diskusjonene om hva slags samfunn vi skal ha og hvilken makt store selskaper får utøve, sier en engasjert Strümke.

– Jeg ser hvor mye positivt denne teknologien kan bidra med. Så vi må diskutere hvordan vi skal unngå trusler mot samfunnet slik det er, og hvordan skal vi få de løsningene vi vil ha? 

– En masterstudent sier hans 80-årige besteforeldre har et overraskende reflektert forhold til KI-regulering. Da blir jeg glad, sier Inga Strümke.