De færreste av oss husker den aller første boka vi fikk opplest, men mange har nok et sterkt minne av den aller første boka som gjorde inntrykk. Plutselig åpnet det seg en verden utenfor den virkelige, kanskje på innsiden av et klesskap eller på andre siden av plattform 9 ¾.

Kanskje er det også dette minnet som gjør at du selv har lyst til å vekke lesegleden hos barna dine. Det instinktet bør følges, mener Agnes-Margrethe Bjorvand, forfatter, lærer og barnebokforsker ved Universitetet i Agder. Men hun vil vende fokuset vekk fra de resultatorienterte fordelene ved lesing.

– Litteratur og høytlesing skal først og fremst være gode og meningsfulle opplevelser. Den definitivt viktigste grunnen til at vi som foreldre skal lese for og sammen med barna våre, er at lesing er en kilde til gode opplevelser. Barn liker å lese om både glade og triste og spennende ting, ting de kan kjenne seg igjen i og ting de kan drømme seg bort i – akkurat som oss voksne.

En god leseopplevelse vil også gi positive ringvirkninger når det gjelder barnets selvfølelse, ifølge Bjorvand.

– Det å gi barn gode opplevelser er viktigere enn alt annet, for gode opplevelser bygger barns selvfølelse. Det samme gjør alt det som skjer når vi leser sammen med barna våre: den fysiske nærheten, at vi har noe å snakke om, at vi opplever noe sammen.

 

Det er særlig to grunner til at litteratur og høytlesning først og fremst skal være gode og meningsfulle opplevelser, mener Bjorvand. Den første kaller hun «danning».

– «Å danne» betyr «å bli til». Vi mennesker er hele tiden i en prosess eller utvikling, uansett alder – vi blir til i møte med andre mennesker og nye erfaringer. Når vi leser ei bok, leser vi om det å være menneske, om hvor fint og morsomt og trist og kjedelig og vanskelig det kan være å være menneske.

Den andre grunnen til at Bjorvand mener at det å lese først og fremst skal handle om å skape gode opplevelser, er det hun kaller «estetikk».

– I dagligtalen bruker vi ordet «estetikk» eller «estetisk» hvis vi skal si at noe er vakkert, men ordet «estetikk» betyr egentlig «den som sanser» – den som opplever med sansene. Gode barnebøker er kunst, og lesing av skjønnlitteratur er en estetisk handling, en handling der vi bruker sansene våre – vi hører ordene, vi ser på bildene, vi lever oss inn i handlinga i boka.

For Bjorvand er det viktig å legge vekt på at opplevelsene bøkene fører med seg kommer i første rekke, men at det også er en rekke bonuseffekter ved å introdusere lesing tidlig.

– Vi vet for eksempel at barn som har blitt lest mye for i barnehagealder har en veldig stor fordel når de begynner på skolen og skal lære å lese og skrive, blant annet på grunn av ordforråd og evnen til konsentrasjon. Såkalt «lyttekompetanse» påvirker i tillegg barnas evne til å forstå innholdet i det de leser når de er i skolealder.

Bjorvand forteller at lesing også kan ha en terapeutisk funksjon.

– Alle barn opplever vanskelige ting, for eksempel er det mange som opplever søskensjalusi eller at det er skummelt å bli kjent med nye mennesker. Da kan det være veldig godt å lese ei bok om noen som opplever det samme.

– Forfatter Gro Dahle sier at personer i bøker kan fungere som «vikarer». Med det mener hun at vi leser og snakker om personene i bøkene, men samtidig leser og snakker vi også om oss selv. Barna kan kjenne seg igjen, og dermed føler de seg ikke så alene med de vonde følelsene sine, sier forskeren.