Hun skrev verdens vakreste bok

Skrevet av: Runhild Skjølaas
Publisert: 20. desember 2023
Da Å vanne blomster om kvelden kom i 2022 ble den raskt oppdaget av norske bokelskere. Dagbladets anmelder ville helst gitt terningkast 7, og italienerne kalte den verdens vakreste bok. Valérie Perrin er blitt et fenomen over hele verden.
Bokklubbens medlemmer kåret Å vanne blomster om kvelden til vinner
av Bokklubbens leserpris samme
år, og millioner av solgte eksemplarer i over 40 land bekrefter at boka har en helt egen plass i lesernes hjerter. De
tre som kom i 2023 ble også varmt mottatt, og i 2024 kom endelig Glemt
på en søndag, som er den første Perrin skrev, i norsk oversettelse.
– Jeg ønsket å utforske alderdommen
sett med ungdommelige øyne, sier Valérie Perrin til det engelske NB Magazine om det hun kaller sin første skrivereise. –
Jeg tok med alt jeg elsker i den historien – drømmer, fugler og gamle mennesker – ting jeg er veldig opptatt av.
Hun røper også at hennes egne besteforeldres historie er med i romanen.
Ny, nydelig historie av Perrin
Perrin minner oss om at alle mennesker
har en interessant historie
å fortelle. I årets bok, Tata, oppdager Agnés at hennes kjære tante har hatt mange hemmeligheter. Da Agnés får melding
om at tanten er død forstår hun ingen ting. For hun var selv i tante Collettes begravelse for tre år siden. I dødsboet hun
har etterlatt seg oppdager Agnés stadig mer av tantens hemmelige liv.
Suksess fra første bok
Etter den fantastiske mottakelsen av Glemt
på en søndag skjønte den
nybakte forfatteren at de begeistrede leserne ønsket seg flere bøker fra henne. Et møte i en gravlund henne uventet ideen
til Å vanne blomster om kvelden. – Jeg tror vi alle har en bok eller flere i oss, selv om vi ikke alltid er klar
over det, mener hun.
Perrin forteller at hun bruker mye tid på hver enkelt bok, det tar lang tid å finne
strukturen og tonen til romanen. Siden hun har bakgrunn som manusforfatter for film, har hun tatt med seg det å visualisere
og å skrive dialoger inn i bokskrivingen, og hun legger stor vekt på forarbeidet – å snakke med folk og kartlegge hovedpersonens
hverdagsrutiner og situasjoner de kan komme opp i. Hun må forestille seg å være karakterene sine, enten de er unge eller gamle,
og kjenne på følelsene deres uavhengig av alder og klassetilhørighet.
Kilde: nbmagazine.co.uk