Hun er en av Norges største litterære suksesser du kanskje aldri har hørt om. Med seriene Ravneringene og Vardari har Siri Pettersen solgt massevis av bøker og begeistret lesere i mange land med sitt fantastiske, komplekse og tidvis ganske brutale univers. 

Den foreløpig siste boka, Sølvstrupen, beskrev Dagbladets anmelder Cathrine Krøger begeistret som «uimotståelig», hun ga den terningkast fem. 

– Jeg ser stor forskjell på hvordan bøkene mine omtales og anmeldes nå sammenliknet med da jeg debuterte for ti år siden. Da var anmelderen gjerne veldig opptatt av å presisere at de egentlig ikke liker fantasy. I dag er det heldigvis mulig å anmelde mine bøker uten å gjøre et nummer av sjanger, de blir vurdert mer som litteratur, bekrefter forfatteren.

For vi kommer ikke helt utenom at fantasy, fabelprosa eller hva man nå velger å kalle sjangeren, ikke alltid har blitt vurdert på samme måte som andre bøker. Men Pettersen mener det har skjedd en stor og positiv utvikling siden hennes oppvekst på 80-tallet. Mye av det kan vi tilskrive film og tv-serier.

Da forfatteren vokste opp på 80- og 90-tallet, fantes det ikke en hylle med overskriften «fantasy» i bokhandelen. Det gjør det overalt nå. Derimot fantes det en forventning om at den unge leseren skulle «bli voksen og vokse fra» det fantastiske – og de som ikke gjorde det, føltes som et slags fellesskap litt på utsiden. Pettersen var så absolutt i den gruppa.

– Jeg husker levende da jeg jobbet som designer i .com-bransjen rundt år 2000 og det ble annonsert at «Ringenes Herre» skulle komme som film. Jeg gikk helt av skaftet. Jeg gikk på kino hver dag, jeg var helt gåen.

Så kom den første teaseren, et intervju med regissør Peter Jackson.  

– «Vi er endelig kommet så langt at teknologien kan yte Tolkiens fantasi rettferdighet,» sa Jackson.  Jeg fikk gåsehud. Jeg skrek. Og det skjedde et skifte. For endelig kunne vi fantasynerder vise til alle andre hva det var vi gikk rundt med inni hodet hele tida. Det fantastiske ble synlig og visuelt, det ble levende og virkelig – ikke bare for oss som var gale nok til å gå rundt med det inni hodet. 

Hun mener fantasy-litteraturen er mye eldre enn vi ofte tenker over. 

– De fantastiske fortellingene har vært grunnleggende i menneskets historie. Heltefortellinger, eventyr, mytologi, ridderfortellinger – vi laget fantastiske historier lenge før realismen kom inn i verden. Og det var jo fordi det var skikkelig tøft å vokse opp, og vi mennesker trengte noe å drømme oss bort i, noe å tro på. Sånn er det jo litt i dag også. 

Selv var Pettersen aldri i tvil om at det far denne sjangeren hun ville skrive i. 

– Det er så mye realisme der ute, verden kan være tøff. Men fantasy har alltid et løfte, et håp i seg – den sier deg at du kan få til mer. Og det trenger vi i dag. Vi må tro på at vi kan redde verden, redde miljøet. 

Premisset for både Ravneringene-trilogien og Vardari-serien, som forfatteren er midt i nå, er at det eksisterer portaler mellom parallelle verdener, og det foregår en slags kultur-utveksling mellom dem. Det kan skape sine komplikasjoner.

Fantasy-sjangeren rommer så mangt, og grensene mot andre sjangere er uklare. Når alt foregår i en isolert verden, slik bøkene til Pettersen gjør, kalles det «high fantasy». «Urban fantasy» er fortellinger som foregår i vår egen verden, men der det finnes en magisk komponent, et element som bare noen få innvidde vet om. Harry Potter-bøkene er et eksempel på det siste.

– Jeg er helt sikker på at folk som ikke tror de har lest fantasy, sannsynligvis har gjort det. Mange norske forfattere skriver bøker med litt fantastiske eller overnaturlige elementer. Lars Mytting, for eksempel, leker med overtro i bøkene sine. I disse bøkene kan leseren velge å akseptere noe overnaturlig som premiss for fortellingen. 

Du kan like hva slags litteratur som helst og finne fantasyelementer som passer for deg, viser Pettersen. Liker du humor, vil du kanskje ha sans for britiske Terry Pratchett eller Neil Gaiman. Liker du krim, anbefaler hun Jim Butchers The Dresden files, der du møter en klassisk fordrukken detektiv som bare tar overnaturlige saker. Fra historiske romaner som Jomsviking av Bjørn Andreas Bull-Hansen er det kort vei til middelalder-basert fantasy. Nesten alle dataspill har elementer av fantasy. 

– Ta den sjangeren du liker til vanlig og sjekk hva som finnes som har fantastiske elementer, anbefaler Siri Pettersen. 

Hun ivrer nemlig for at fantasysjangeren både skal få flere lesere og flere forfattere. I 2022 innstiftet hun «Ravneringene-prisen», som går til en fersk fantasy-forfatter som har utmerket seg med rå kvalitet og drivkraft og som Pettersen ønsker å støtte med oppmerksomhet, mentoring og et økonomisk bidrag til å skape mer. Prisen er foreløpig delt ut to ganger, til H. L. Phoenix og serien Arkin – lysets vokter og til Catharina Wandrup for Søstrene Lumière. 

– Dette er de historiene vi trenger nå for å overleve, for å takle de virkelig store problemene. De to forfatterne som har vunnet prisen skriver med så mye håp og lys, sier Pettersen. For hun tror det å drømme seg bort, kan være helt avgjørende for å mestre verden

– Jeg leste en undersøkelse om at fantasyelskere kom seg bedre gjennom pandemien enn mange andre. Og det synes jeg ikke er så rart: Vi har drømt oss bort til helt livstruende situasjoner før. Da kan man liksom bare trekke fram den mentale «zombie survival kit»-boksen fra under sofaen og så går det greit. Det var kanskje ikke like greit for andre som ikke var like mentalt forberedt på at man av og til må slåss for det gode.