Venstre hånd over høyre skulder

Helen er den andre kvinnen. Hennes drøm om Simon vil andre fordømme. Men hun drømmer likevel.

Det finnes bøker vi lengter etter uten å vite det. Bøker med mennesker vi vil møte - fortellinger som folder seg ut og fanger oss. Venstre hånd over høyre skulder er en slik bok.

Selma Lønning Aarø har lenge hatt en plass i hjertet mitt. Helt fra hun fikk Cappelens debutantpris i 1995, har jeg lest alle bøkene hennes med stor og ektefølt glede. Men aldri har hun grepet meg som her, i en roman som er vakker, sår, usigelig trist og svært klok. Venstre hånd over høyre skulder har alt som kjennetegner en stor roman. Med den skriver Selma Lønning Aarø seg rett inn i elitedivisjonen av norske forfattere.

Dødskysset?
En mann kysser en kvinne, før han løper rett ut i gaten og blir påkjørt. To av romanens sentrale skikkelser, en ung jente og en gravid kvinne, står hjelpeløse og sjokkerte på hver sin side av gaten og ser på mannen som ligger livløs på asfalten. Så snur de seg begge og går, uten å se seg tilbake og uten et ord til noen. Og allerede her er leseren fullstendig fanget i et grep vi blir værende i lenge etter at boken er ferdiglest. Hvem er han? Hvorfor løp han? Og hvem er de to kvinnene?

Den vanskelige kjærligheten
Romanen henter inspirasjon fra den sanne historien om Elvira Madigan og Sixten Sparre som delte en dyp og inderlig, men umulig kjærlighet. Sixten Sparre var gift og hadde to barn. Paret rømte til Danmark der de tilbrakte en måned sammen, før Sparre skjøt Elvira og så seg selv. Elvira var tjueen år gammel, Sparre trettifem. Det var i juli i 1889. Lang tid har gått siden Elviras ulykkelige kjærlighetshistorie. Men at kjærligheten kan være like vanskelig, brutal og ensom i dag, gir forfatteren et glitrende og bevegende bilde av i beskrivelsen av forholdet mellom mor og datter, mellom mann og kvinne og ikke minst i en fabelaktig skildring av det aller vanskeligste - å elske seg selv.

Skjebnefellesskap
Helen får aldri fortalt elskeren om barnet hun venter, barnet som hun håper vil få ham til å forlate kone og barn. Dette til tross for at forholdet deres i hovedsak har bestått av korte, seksuelle møter på byens offentlige toaletter. Helen er en ensom kvinne, en forfatter som kun har skrevet en eneste bok. I barndomshjemmet hennes lever foreldrene i sin egen ensomhet. Moren Marta fordi hun har Alzheimer, og faren Georg fordi han har mistet kvinnen han elsket til en sykdom som nådeløst tar henne lenger og lenger bort fra ham.

Skjønnhet og tap
Og det er Alma. En kvinne som har vært så slående vakker at alle - både kvinner og menn - snudde seg etter henne. Nå er den ene siden av ansiktet hennes vansiret og grufull etter en brann, den andre er fortsatt like vakker. Alma hadde to døtre, men Lena, den yngste datteren som liknet Alma av utseende, døde tidlig av kreft. Alma, kvinnen med to ansikter, som har mistet sitt barn og sitt speilbilde, ser ikke sin andre datter, den snart seksten år gamle Elvira og romanens sterkeste karakter.

Det sviktede barnet
Jeg elsker Elvira, og det er sjelden et menneske i en roman blir så levende for meg og berører meg i en slik grad som Elvira gjør. Hun skriver brev til den døde lillesøsteren, hun skriver om livet sitt, hun er gjennomsiktig, klok og utrolig sårbar. Jeg føler sånn med henne at det gjør vondt. For Elvira, som alle romanens mennesker, har mistet mye. Det er ingen som ser henne, ingen som forstår og hjelper henne, så hun tar på seg skylden og skammen for livets ubarmhjertighet. Det er tungt og ensomt. Rent tematisk er det mye ved Venstre hånd over høyre skulder som kan minne om Herbjørg Wassmo; skyld, skam, det sviktede barnet og fortielsens forbannelse. Men Selma Lønning Aarø står støtt på egne ben. Hun har en helt egen stemme, og skriver med sterk innlevelse og med en oppvisning i poetisk språk og fortellekunst.

Forfatteren har skrevet en fantastisk, spennende og meningsfull roman. Les den! Det er en nødvendig bok for alle som lever blant mennesker.

Randi Christina Krogsveen er frilansredaktør, oversetter og konsulent