Kysset

Utdrag fra Selma Lønning Aarø: Venstre hånd over høyre skulder

En mørkhåret kvinne står sammen med mannen som skal bli far til barnet hun bærer. De kysser hverandre, raskt. I den skarpe vintersola legger han ikke noen merkbar lidenskap for dagen. Han er brydd. Det er tydelig.
Barnet hun bærer er ennå ikke synlig, bare en vag antydning fra skambenet og opp mot navlen, men tanken på barnet opptar henne fullt og helt, ikke våkenettene og bleieskiftene, ikke bekymringene og kjærligheten, men tanken på at han snart må få vite, at hun må dele barnet og forventningene med ham. Hun vil fortelle om barnet. Det er akkurat det hun er i ferd med å gjøre, men hun vet ikke hvilke ord hun skulle ta i bruk. Hun svelger det ene ordet etter det andre, ordene blir dempede lyder fra strupen. Hun vil legge leppene mot øret hans og hviske at barnet er underveis, men noe kommer i veien.
Han tenker på ikke å bli sett. Han beveger seg som et jaget dyr, ser seg urolig rundt, værer, stopper opp - og plutselig, uten noen åpenbar forklaring, styrter han ut i veien.
Mannen blir liggende på asfalten. Det underlige er at den mørkhårede kvinnen ikke løper bort til ham, ikke legger seg på kne ved siden av ham, ikke tar hånden hans i sin, ikke ringer etter ambulanse med skjelvende hender.
Hun gjør ingen av disse tingene. Hun simpelthen forlater åstedet. Snur ryggen til alt sammen som om hun er likegyldig til, eller skyldig i, det som har skjedd.