Meny
 
Intervju med Selma Lønning Aarø

Selma og sannheten

Når Selma Lønning Aarø juger, tror folk det er sant. Forteller hun noe fra virkeligheten, tror man det er noe hun har diktet opp.

Tekst: Marius Aronsen, desksjef i Bokklubben

I flere år hadde Selma Lønning Aarø en fast spalte i Dagbladet. Mange ville tro at den var en sannferdig fremstilling av forfatterens familieliv. På nettsidene til et norsk bibliotek kan man lese at Aarø "ofte latterliggjør sin egen familie."

- Det forbauser meg at folk fortsatt husker de spaltene. Senest i helgen var jeg på en litteraturtilstelning på Vestlandet og ble presentert som Dagblad-spaltist. For meg er det positivt at jeg har fått to forskjellige plattformer å utfolde meg på. Ved siden av romanskrivingen har jeg også kunnet bruke en mer leken side av meg selv som synes det er gøy å få folk til å le.

Ufine ord
Mange tror altså ikke at Selma Lønning Aarø har diktet opp det hun forteller. Jeg er mer i tvil om jeg skal tro på Aarø når hun forteller noe hun presenterer som sant: Som den gangen hun fikk seg en overraskelse da hun skulle lese for publikum fra et manus.

- I margen sto det "Her må du finne eit anna ord,"
med hilsen fra mor

Selma Lønning Aarø. Foto: J.W. Cappelens forlag a.s- Jeg satt på scenen og leste da jeg kom til et avsnitt som inneholdt repeterende tabuord. Sekvensen var strøket over, og i margen sto det "Her må du finne eit anna ord," med hilsen fra mor. Hun er norsklektor.

- En annen gang leverte jeg inn et manus der hun hadde vært inne på maskinen min og tatt bort flere "ufine ord", som hun kaller dem. Men det oppdaget jeg.

Fantasi og realisme
Det slår meg at Aarø blander fantasi og realisme slik at man som leser opplever gjenkjennelsen, men også løftes videre av forfatterens innbilningskraft. Kanskje er det slik at alle tapene boka skildrer, ville kvalt historien om hun hadde holdt seg til en streng realisme?

- Jeg håper jo at boka ikke er helt urealistisk. Jeg forsøker å omsette mine egne erfaringer til tekst. Det kan være smerte eller tap, men jeg setter det oftest inn i en helt annen kontekst. Alzheimer-delen av romanen spinner ut fra min bestefars tapshistorie - han forholdt seg til bestemors Alzheimer i 20 år. Det å miste noen uten å miste dem fysisk, tror jeg er en skjellsettende opplevelse. Denne gangen ville jeg holde det "nedpå". Men så klarte jeg ikke å la være å legge inn noen fantastiske elementer.

En posisjon å forsvare
Venstre hånd over høyre skulder
blir av innvidde lesere kalt hennes sterkeste roman, og hovedbokplassen i Bokklubben Nye Bøker sørger for at den når ut til en gedigen lesergruppe. Men Aarø hadde en brakdebut allerede i 1995. Den endelige historien fikk sjeldent stor oppmerksomhet og gode kritikker. Da Aarøs fjerde roman, Vill ni åka mera, kom i 2003, skrev Dagbladets anmelder: "Nå er hun ikke bare lovende, nå har hun en posisjon å forsvare. Det er noe som forplikter."

- Det er deilig at man kan overraske seg sjøl

- Debuten var jo noe annet. Men det var nok litt uvanlig, har jeg skjønt etter hvert. Og det var kjempespennende. Bare det å møte alle disse forfattere var stort, og ikke minst var premien i Cappelens konkurranse for beste debutroman en formue for en student som meg.

Med debuten mente Aarø at hun ikke hadde noe å tape. Så har det blitt verre. Nå føler hun seg litt fanget av valget av å være forfatter.

- Men samtidig tenker jeg lite på leseren, bare på situasjonen jeg skildrer. Det blir alltid et sjokk når det går opp for meg at det jeg har skrevet, plutselig er tilgjengelig for alle. At anmelderne og leserne kan gå løs på det.

Flere tanker
Og nå skal romanen legges fram for det som kan krype og gå av lesere. Boka presenteres i flere bokklubber og skal i tillegg profileres kraftig av bokhandlerne.

- Det gjør meg litt nervøs. Jeg tror at det må være en feil. Markedsavdelingen i forlaget har vist interesse. Det har aldri skjedd før. Mannen min sier at de bare gjør det for å smiske. Egentlig føler jeg meg ikke helt ferdig med boka, et parti i boka husker jeg ikke engang at jeg har skrevet. Det var nok ammetåka.

- Er romanen din favorittsjanger?

- Det er deilig at man kan overraske seg sjøl. Jeg er rastløs både som leser og skribent. Derfor er det ekstra morsomt at man i romanen kan lage ulike stemmer og framsette flere tanker.

Heftige skrivestunder med innslag av amnesi er tydeligvis ikke ueffent for Aarø når hun skaper sitt romanunivers. Resultatet kan gi leserne enda heftigere opplevelser - men som vi garantert vil huske.

 

Publisert: 17.04.2008
Velg blant 2,6 millioner titler