Meny

Utdrag

Kvinnen som sto halvveis bøyd over barnevogna var iført en hvit, tettsittende t-skjorte og trange jeans som endte langt oppe på leggene. Hun var liten og slank, nesten mager, med kort, lyst hår, blå øyne og brun hud. «Kjell!» ropte hun med høy og skingrende stemme. «Maria er ikke her!» Jeg anslo henne til å være godt og vel førti, selv om hun åpenbart prøvde å framstå som yngre. Uten helt å lykkes. Hun så sliten ut. En mann trengte seg fram i døråpningen til bakeriet. Der stoppet han et øyeblikk og så forvirret mot kvinnen før han gikk raskt mot henne. Han var kledd i skinnende hvit kortermet skjorte, blå shorts og brune mokasiner uten sokker. Håret hans var mørkt og kortklippet, med kledelige grå striper. Min mor ville sikkert ha karakterisert ham som en pen ung mann, selv om jeg visste at han hadde passert de femti. Jeg hadde umiddelbart gjenkjent fyren. Kjell Reiten. Investor med mange jern i ilden. Slo seg opp fra ingenting, nå med fingrene i det meste. Mediene elsket historien hans. Kvinner også, lot det til. Rekken av skjønnheter som hadde vært koblet opp mot ham var lang. Nå var han gift på ny med en rik arving. Jeg albuet meg fram mot paret, som nå begge stirret panisk rundt seg, mens folk vek unna, som om de to skulle vært infisert av et farlig virus. «Har noen sett ungen vår?» Reitens stemme lød overraskende tynn, som en gammel manns. Kvinnen sto som limt fast i brosteinen og stirret nedover torget. Folkemengden var dørgende stille. Jeg stoppet ved barnevogna. Den var av den moderne designtypen. En åpen sportsvognutgave. Rene Porschen. «Hva er det som har hendt her?» spurte jeg forsiktig. Reiten så seg rundt. Det virket ikke som han så meg. Kvinnen grep meg hardt i armen. «Datteren vår er forsvunnet.»

Publisert: 14.07.2010
Velg blant 2,6 millioner titler