Meny
Cecilie Enger: Det hvite kartet

Det hvite kartet

roman

«Enger skriver godt og lett. Det er fortjenstfullt å løfte fram historien om verdens første kvinnelige redere – som en historie også om Norge, som en del av kvinners historie og om lesbisk kjærlighet. Det i seg selv gjør dette leseverdig.»

, Adresseavisen

De to norske butikkjentene ble verdens første kvinnelige skipsredere, men privatlivet sitt måtte de holde skjult. Da Cecilie Enger først kom over historien om Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, klarte hun ikke å legge den fra seg.

Les mer
Historie
Kvinnehistorie
Kvinnelig hovedperson
Bøkene folk snakker om
Vår pris
349,-
Spar
50,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

Setter damene på kartet

De to norske butikkjentene ble verdens første kvinnelige skipsredere, men privatlivet sitt måtte de holde skjult. Da Cecilie Enger først kom over historien om Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, klarte hun ikke å legge den fra seg.

I bygda gikk de under tilnavnet «mannedamene», men selv kalte de seg kompanjonger. Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to driftige forretningskvinner som også levde sammen, var på ingen måte noe vanlig syn i Haugesund på slutten av 1800-tallet. De hadde også et uvanlig talent for å drive forretninger. 

Butikkjentene
Begge måtte tidlig ut i tjeneste for å hjelpe familiene sine. Uavhengig av hverandre tok de tjeneste i hver sin butikk, Bertha i en kolonialforretning, mens Hanna gjorde stor suksess i manufakturen. Med et maskulint ytre skilte hun seg ut fra kundene hun betjente, men ingen kunne selge klær som Hanna Brummenæs. Også Bertha fikk øynene opp for denne iøynefallende kvinnen med det spesielle blikket for kundens behov. 

En gyllen sjanse
På slutten av 1800-tallet var Karmøy et enormt gruvesamfunn, av de største i Europa. Bertha og innsatsen hennes ble lagt merke til, og en butikkinnehaver på Karmøy lokket henne ut til det pulserende gruvesamfunnet der. Hit kom  også Hanna for å arbeide, og etter hvert endte de opp i samme butikk. Da butikkinnehaveren ble syk, ønsket han å overlate butikken til de to driftige kvinnene. Skiltet med Brummenæs og Torgersen kom opp over døra, og eventyret var for alvor i gang.

Nye tider
Da tidene endret seg og gruvedriften avtok, var de to kvinnene raske med å se seg om etter nye markeder, en forretning som deres var helt avhengig av jevnt tilfang av nye kunder. Ved århundreskiftet tok de med seg butikkskiltet og etablerte en manufakturhandel i Haugesund i stedet. Manufakturforretningen til de to kvinnene gikk strålende, men hva som skjedde innenfor husets fire vegger, var ikke like kjent for resten av byens befolkning. 

Den hemmelige historien
Men det er denne historien Cecilie Enger henter fram til oss leserne. Ved siden av å være forfatter jobber Enger som journalist, og hun har tidligere skrevet om de to kvinnenes bedrifter. Stoffet har levd videre hos henne, og nå får vi historien om hvordan de to kvinnene levde sammen. Forretningskompanjongene, det var slik de signerte alle papirer, delte et helt liv sammen, også privat. Møysommelig bygde de seg opp et lite forretningsimperium. Med årene tok de til seg et såkalt uekte barn, og de to kvinnene og lille Peder framsto på mange måter som en ordinær familie. 

Et eventyr
De la seg opp godt med penger, og som de smarte forretningskvinnene de var, så de sitt snitt når de fikk anledning til å kjøpe seg inn i skipsfarten. Det var en bransje i vekst, og svært viktig for Haugesund, hvorfor skulle ikke  Brummenæs og Torgersen også være med på det eventyret? For fortellingen om verdens første kvinnelige skipsredere er i aller høyeste grad eventyrlig. 

 

 

Fakta

Medlemsblad

Utdrag

Om forfatteren

Cecilie Enger (f. 1963) debuterte i 1994 og har siden utgitt en rekke kritikerroste romaner. Etter historiske romaner som Himmelstormeren (2007) og Kammerpiken (2011) fikk hun sitt store gjennombrudd med romanen Mors gaver i 2013. Den er oversatt til en rekke språk og ble hedret med Bokhandlerprisen. 

Anmeldelser

«Enger skriver godt og lett. Det er fortjenstfullt å løfte fram historien om verdens første kvinnelige redere – som en historie også om Norge, som en del av kvinners historie og om lesbisk kjærlighet. Det i seg selv gjør dette leseverdig.»

, Adresseavisen

«Det hvite kartet er en roman om å våge å velge sin egen vei. Det er fortellingen om to kvinner som gikk i bresjen for å gjøre kartet mer fargerikt.»

, nrk.no

«Cecilie Enger har blikk for detaljer. For lukter og atmosfære, for moter og utgåtte sko, og for tidens politiske spenninger, der kvinnesaken og stemmerett for kvinner sto sentralt. (...) Cecilie Engers fortelling har blitt et stykke finslipt romankunst.»

, Dagsavisen

«[E]t intimt og jordnært portrett av to norske pionerer innen seksualitet, forretninger og likestilling. [...] Enger makter å mane frem et indre liv for hovedpersonen Bertha Torgersen.»

, Dagens Næringsliv

«Slike romaner bidrar til å øke forståelsen av kvinner som historiske aktører, ikke passive medpassasjerer, og av at det alltid har eksistert ulike måter å leve som kvinne på, også før vår tid.»

, Vårt Land

«Boka er interessant i beskrivelsene av to pionerer som trosser fordommer, konvensjoner og barrierer i småborgerlige og pietistiske Haugesund ved forrige århundreskifte.»

, Dagbladet

«Enger skal ha all respekt for sitt arbeid med å trekke nok et glemt kvinneliv fram i lyset.»

, Klassekampen

«Cecilie Enger har skrevet et troverdig portrett, en leseverdig historie der mye har blitt diktet til blant annet på grunn av begrensede historiske kilder. Historiske romaner er ingen nyskapning i litteraturhistorien, men den har fortsatt livets rett. Og Cecilie Enger viser igjen at hun er en av de beste her til lands i sjangeren.»

, FriFagbevegelse