Den andre datteren
«Av alle korte Ernaux-bøker, er denne en av de mest minneverdige.»
Anne Cathrine Straume, NRK
En sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født.
Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne.
Les merEn sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født.
Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne.
Annie kommer aldri til å snakke med foreldrene om det hun har fått vite, men det skal prege livet hennes for alltid – og bli en av grunnene til at hun begynner å skrive.
Den andre datteren er skrevet som et brev til søsteren hun aldri møtte. Det er en rå, naken og følsom tekst om savn, tilhørighet og alt det som er uutsigelig i et liv.
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 74
- ISBN
- 9788205603257
- Utgivelsesår
- 2025
- Originaltittel
- L'autre fille
- Format
- 21 x 14 cm
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Bla i boka
Anmeldelser
«Av alle korte Ernaux-bøker, er denne en av de mest minneverdige.»
Anne Cathrine Straume, NRK
«Med et sylskarpt språk tar denne teksten opp flere eksistensielle spørsmål, spesielt skyldfølelsen til den som blir igjen.»
La Croix
«Nobelprisvinneren viser sin klasse i denne lille boken om en avdød søster som foreldrene forgudet.»
Ingunn Økland, Aftenposten
«Det er et vakkert stykke sorgarbeid når en tidligere bok av nobelsprisvinner Annie Ernaux endelig kommer på norsk.»
Ragnar Misje Bergem, Vårt Land
«Når man leser Den andre datteren, forstår man hvorfor det er så umulig for Annie Ernaux å inkarnere den snille kvinnen … Ikke snill, ikke konform, ikke underlagt den dominerende tanken. Hun skriver ikke for å behage.»
Le Nouvel Obs