– Kjempebra. Fikk ett godt innblikk i Irans dramatiske historie, noe jeg kjente lite til fra før. Godt skrevet, lett å lese og ikke minst veldig fint med familie og relasjonskartet foran i boken. Mistet man tråden i alle navn var det bare å bla tilbake å se.

– Den sterkeste bok jeg har lest på lenge og ganske så aktuel i disse dager, håper den blir lest av mange, kanskje det kan endre syn hos mange

– Noe av det sterkeste jeg har lest. Boken beskriver ufattelige menneskelige lidelser, og en hverdag som er vansklig å forstå at en kan leve med.

– Dette er bare en av de bøkene som du kommer til å huske ! Den er gripende og tar deg med inn i en verden som du ikke kan forestille deg at du kan overleve i, og likevel er det akkurat det disse menneskene gjør, de overlever! Om du vil se den palestinske siden av de israelske krigene så er dette boken du bare må lese. Hoved personen er Amal og hennes familie. Hun er på en måte forteller stemmen, men det er så mange stemmer i denne boken, og du blir på enten den ene eller den andre måten glad i alle stemmene. Jeg visste ikke særlig mye om verken 6 dagers krigen eller Israel konflikten, men jeg lærte mye. Klart har hele denne krigen en helt annen side, men dette er hvordan de palestinske menneskene oppelvde dette. Det jeg hele tiden spurte meg det er om forfatteren selv er Sara, Amals datter.. men husk å ha lommetørklene parat, i alle fall mot slutten, for her er mye gripende !

– Boka "Morgen i Jenin" er en sterk og rørende bok. Dette er ei bok som virkelig rørte meg, og som sier mye om forholdene i Midtøsten. I boka møter vi søsknene Yousef, Ismael og Amal fra Palestina. Ismael blir tatt fra sin mor som liten, og han vokser opp hos et israelsk ektepar under navnet David. Som liten fikk David et karakteristisk arr, og det er slik Yousef kjenner igjen broren sin da de møtes på hver sin side i fangeleiren. Historien er både grusom og vakker, og den gir oss sterke bilder av krigen i Midtøsten. Den forteller også noe om hvor viktig familie og felles bånd er. Det er ei bok det virkelig var verdt å lese, og som jeg anbefaler til andre.

– Det er skrive mange bøker om konflikten i Midtøsten, men dette er første gong eg les ein roman der ein palestinsk flyktning er hovudperson. Dei palestinske stemmene har vore fråverande når det gjeld romanar, så dette var eit spennande, nytt bekjentskap. Boka startar heilt tilbake i tida før andre verdskrigen og er ein slags oppvekstroman med ei palestinsk jente i hovudrolla. Familien vert tvangsflytta i 1948, då staten Israel vart oppretta, og hovudpersonen vert fødd og veks opp i flyktningleiren Jenin. Sentralt i historia er borføringa av broren, som veks opp i ein jødisk familie. Sjølv om ganske mange politiske realitetar ikkje kjem fram i denne boka, og teksten ganske einsidig gir skulda for alt negativt som skjer på den israelske hæren, gir boka eit kjærkoment glimt inn i ein kvardag som eg ikkje har visst så mykje om tidlegare. Eg vil anbefale alle som er interesserte i å lære meir om situasjonen på Vestbreidda å lese denne boka!

– Som ihuga krimleser scrollet jeg først raskt forbi denne boken som ved første inntrykk fremstod som litt "kjedelig". Etter nærmere ettertanke kjøpte jeg den, og det må være tidenes beste kjøp. Susan Abulhawa skriver så levende og bevegende om et tema som burde engasjere de fleste, at man nærmest kan kjenne luktene og smakene og føle smerten. Jeg har vært ivrig bokleser siden 1985 og dette er definitivt den beste boken jeg har lest.

– La meg seie det først som sist: Denne boka er uhyre gripande. Hadde eg vore gravid da eg las denne, t.d., hadde eg måtta legge ho vekk. Når det er sagt - les denne boka! Les ho for å utvide din eigen horisont, for å kjenne på håpløysa som er så reell for så mange, for å lære, og ikkje minst for å forstå. Men ikkje les boka for å sitje att med fasitsvar, svart eller kvitt. For sånn er det ikkje. Som lesar er det viktig å vere obs på at dette ikkje er ei objektiv framstilling, og at dette ikkje er ei historiebok. Forfattaren skildrar fantastisk godt, historien har eit voldsomt driv, og historia slapp ikkje tak i meg på veldig lenge.

– "Morgen i Jenin" er en veldig sterk og gripende beskrivelse i en families liv som palestinske flyktninger, fordrevet fra sitt land opparbeidet gjennom generasjoner. Boken ga meg som leser en god innsikt i hva som er grunnlaget for palestinernes situasjon i dag, den starter ved etableringen av staten Israel, som var grunnlaget for at palestinere ble fordrevet fra sitt land. Historien/familien er oppdiktet, men hendelsene er dokumenterte. Har du lest bøker som "Tusen strålende soler", "Drageløperen" og "Tett inntil dagene", er dette en bok i samme sjanger. Jeg tror jeg var like satt ut etter å ha lest denne boken som jeg var da jeg leste "Tusen strålende soler". Jeg klarte ikke å komme i gang med en ny bok umiddelbart, men måtte fordøye det sterke innholdet og reflektere over hva jeg hadde lært. Du går glipp av noe om du lar være å lese denne boken.

– Boken er ufattelig sterk kost. Den er gripende, lærerik og helt fantastisk skrevet. Leseren får et sterkt innblikk i hvilken skjebne som palestinerne må leve under på deres okkuperte område. Den gir også et velskrevet innblikk i hvordan det arabiske samfunnet er bygd opp fra innsiden. Boka handler om en arabisk familie som blir drevet vekk av jødene i en sann historie som er veldig lik den som andre palestinske familier opplever både før i tiden og fremdeles gjør. Denne boken mener jeg er en veldig viktig bok med en viktig fortelling som vi alle bør lese. Det er så alt for sjeldent at vi får høre om denne siden av saken i Israel/Palestina-konflikten, og det gjør det enda viktigere å høre på den enda så vanskelig og pinefullt det enn kan virke. Forfatteren er selv palestinsk og dette gir boken mer troverdighet.