Til våren
roman
«Bache-Wiig er dette tiårets Wassmo»
Simen Ingemundsen, Randaberg24
Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om.
Les mer
Logg inn for å se din bonus
Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om. Det finnes de som drar, og så finnes de som blir. Ingrid er knapt fylt tjue, men gifter seg likevel, samme sommer. For det er jo det en ung kvinne skal: finne en god mann som kan forsørge henne. Men etter hvert får Ingrid vite mer om faren og Tove, det som hendte med dem. Kanskje skammen som fulgte i kjølvannet av valgene de tok, ikke er så stor likevel? Kanskje den tvert imot er veien til et annet og rikere liv? TIL VÅREN er en vakker, sår og bredt anlagt roman om den glemte generasjonen av kvinner. De som måtte passe barn og hjem. De som fikk støv på hjernen, og som barna til slutt gjorde opprør mot. ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. TIL VÅREN er hennes fjerde roman.
Detaljer
- Forlag
- Tiden
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 427
- ISBN
- 9788210059452
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Originaltittel
- Til våren
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8219451
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Bache-Wiig er dette tiårets Wassmo»
Simen Ingemundsen, Randaberg24
«Norges svar på Elena Ferrante»
Mai Lene Fløysvik Hæåk, Stavanger Aftenblad
«Strålende historieforteller!»
Tor Hammerø, Nettavisen
«Anna Bache-Wiig skildrar kvinneliv i etterkrigstiåra presist og levande.»
Hilde Vesaas, Dag og Tid