– Afrodites basseng

– Handlingen i "Afrodites basseng" er lagt til en tid (i nær fremtid?) hvor den verden og sivilisasjon vi kjenner i dag er på vei mot undergang. Vi møter Jonar Snefang og hans ni år gamle sønn Erlan som har trukket seg tilbake til en fjellstue hvor Jonar arbeider med forskning, samtidig som han underviser sønnen i livets lære. Jonar får stadig besøk av en kvinne, Ooni, i sine drømmer, som er på vandring i en ørken. Hva betyr denne drømmen? Far og sønn må ta et viktig valg angående deres fremtid, da ting skjer rundt dem som de ikke kan kontrollere. Dette er den avsluttende boken i trilogien som startet med "Mengele zoo" og fortsatte med "Himmelblomsttreets muligheter", og selv om den er frittstående, så trekker den inn noen elementer fra de foregående bøkene. Vi får servert en eventyrroman med mange dramatiske innslag - forhold mellom far og sønn, overlevelsesstrategier og oppfinnsomhet. Boka kunne vært tjent med å være strammet inn noe, da særlig mellomspillene blir litt langdrøye til tider, men for all del; dette er en glitrende historie.

– Dette er tredje, og avsluttende(?), bind i Mino-triologien. Og det er en meget bra roman. Vi treffer hovedpersonene Jonar og Erlan, som bor i skogen i Norge. Plutselig begynner en hurtigvoksende skog å dukke opp rundt dem, og de oppdager at den sprer seg i utrolig fart, med store ødeleggelser. Parallelt følger vi historien om en jente i ørkenen, som fortelles gjennom drømmene til Jonar. Midt i det hele dukker også Mino opp; som vi kjenner fra "Mengele Zoo" og "Himmelblomsttreets muligheter". Det er vanskelig å være mer konkret i beskrivelsen av innholdet, men jeg garanterer for kvaliteten :) Det er en god historie, engasjerende og tankevekkende. Kanskje ikke helt på høyde med "Mengele Zoo" - men ikke langt unna heller! Anbefales!

– Afrodites Basseng er ei bok der det blir lagt vekt på spenning og underholdning, og den fungerer greit som underholdningsroman. Kanskje er boka litt forutsigbar, og jeg visste hvordan den ville slutte halvveis ut i boka, men alle innviklingene gjør den allikevel spennende. Boka er også litt for lang, og den kunne vært ihvertfall 100 sider kortere. Nygårdshaug viser en tendens til å utdype detaljer veldig, noe som kanskje er med på å fjerne en del potensiell mystikk. Boka er grei som et underholdende eventyr, men har også et ufullbyrdet potensiale til å bli til noe mer enn rein underholdning.

– Afrodites Basseng er den tredje romanen som finner sted i universet den deler med Mengele Zoo og Himmelblomsttreets Muligheter. Begge de foregående markerte seg som noe ganske annet enn det jeg har lest før. Nygårdshaug er en forfatter som virkelig slipper fantasien løs, og samtidlig makter å fortelle historier som stor kjærlighet og spenning. Denne boken er intet unntak! Verdenen vi her møter, er blitt "ødelagt" av himmelblomsttreet, og en far og en sønn har overlevd her i Norge. Boken følger deres svært medrivende utforskning av denne nye verdenen, og søken etter svar på hva som har skjedd. Nygårdshaugs ideer blomstrer til sitt fulle i denne boken, og den er like intellektuelt stimulerende, som den er spennende. Kristendom, logikkens vesen og verdens skapelse blir blant annet gjenstand for refleksjon, somtidlig som far og sønn legger ut på en fantastisk oppdagelsesferd.

– Nygårdshaug har gjort det igjen! Nok en gang leverer han en roman som skiller seg markant ut fra alt annet som publiseres i dette landet. Det er som om Stephen King skulle ha skrevet Åndenes hus. Plottet angår en far og sønn, som har bosatt seg langt fra folk, for å kunne leve i fred. De overraskes imidlertid av en økologisk mirakel/mareritt: En skog som vokser en kilometer i timen, og ødelegger all infrastruktur i sin vei. Her ser kjennerne av Nygårdshaug at det er snakk om en fortsettelse av Mengele Zoo og Himmelblomsttreets muligheter. Boken er derfor krydret med referanser til disse andre verkene, til min enorme begeistring. Hovedpersonens utforskning av denne postapokalyptiske verdenen har samme spenning som Mengele Zoo, og like mange fantastiske og intellektuelt pirrende digresjoner som Himmelblomsttreets. Pose og sekk, folkens!

– Nygårdshaug tar deg med inn i en annen virkelighet, og målbinder med sin dystre spådom om fremtiden hvor skogen tar over verden. Vi følger en far og hans sønn i kampen for å overleve mot underlige naturkrefter. For de som har lest "Den lille prinsen" gir denne boken en annen vinkling og en litt spesiell litterær opplevelse. Jeg tar av hatten for Nygårdshaug intellekt; En underlig bok som fenger, men som samtidig er vanskelig å anbefale direkte. Dette på grunn av en spesiell skrivestil og parallelle historier som gjør leseren nesten litt svimmel, men som samtidig gjør at boken er vanskelig å legge fra seg. Prøv selv, så skjønner du hva jeg mener!

– Afrodites basseng skiller seg sterkt ut fra tidligere bøker jeg har lest av Gert Nygårdshaug. Jeg fikk smaken for ham på lærerskolen, i en periode jeg var stikk i mot krim. Og her kom en krimforfatter til min skole for å forelese! I respekt for Gert måtte jeg lese noe, og ble helfasinert! Her er en forfatter som klarer tvinne leseren rundt fingeren. Blande fantasi med virkelighet på en måte som gjør dette til mer enn krim. Så jeg har lest og lest av Gert. Afrodites basseng er heller ingen klassisk krim ¿ det er vel ikke krim i det hele tatt ¿ men heller en tankefull science fiction. Hendelsen er lagt i fremtidens Norge, men finner geografisk ingen grenser utover i boka. Grensesprenging er vel egentlig hovedtema! Alt fra sydende sex-scener til kanibalkvinner; landminesjonglering i svarteste Afrika og tankeoverføring. Trenger jeg si mer? Boka er tung å begynne med, men finner snart mitt øye og sinn med veldig forståelsesfulle hovedpersoner, og en lett penn.