Oliver Lovrenski sitter rolig og skjerpet når han snakker om boka si. – Det er Oslo i dag. Det er det man ikke forteller ved middagsbordet, alt det man ikke svarer når mamma spør om hvordan dagen har vært. Alle historiene som er skjult bak 'det går fint'. Forfatteren er bare 19 år gammel og opplever alle debutanters drøm; at boka blir tatt imot med begeistring, strålende anmeldelser og topp-plassering på bestselgerlistene. Nå er boka også nominert til både Bokhandlerprisen og Brageprisen. 

– Det å se at boka vekker følelser, og at den betyr noe for folk, det er det sterkeste, sier Lovrenski. Han er takknemlig for at en bit av Oslos historie nå blir hørt, og at folk setter pris på det han skriver. – I boka ser man hvordan de går fra å være ungdom som prøver å finne litt fram i verden, til 16 -17 åringer som virkelig er ute på kjøret, som sliter veldig, og som må vokse opp altfor raskt, fortsetter han. – De er fire gutter som leter etter ting de burde fått andre steder. Og de overlever på humor og broderlig kjærlighet, rett og slett.

Årets overraskelse
Da Aschehoug forlag fikk manuset skjønte de raskt at de hadde noe spesielt mellom hendene. – Det var noe slående med det han hadde levert, denne unge Oliver Lovrenski som vi bare hadde et navn på, forteller redaktør Benedicte Treider. – Disse tekstene, brutalt ærlige og autentiske. Det var som å sitte med gata i hendene, plutselig, inne på kontoret vårt.

Helt siden jeg leste manuset har jeg prøvd å skjønne hvorfor akkurat denne boka gjorde så inntrykk på meg. Jeg kom overraskende raskt inn i den språklige sjargongen og historiene traff meg rett i hjertet. Om det er vennskapene, humoren, viljen, bestemor på Balkan som inviterer til arme riddere den ene dagen og boksetrening den neste, at bestekompisen er lydbokavhengig eller alle de kule referansene til kjente forfattere og titler, jeg vet ikke – det bare traff rett i hertet, sånn som god litteratur gjør.