– Fantastisk, morsom, rørende. Alle voksne burde lese denne og lære av oppdrageren Tonje.

– Dette var innertier for min sjuåring. Tonje Glimmerdal har virkelig gjort inntrykk. Tonje er full av futt og fart og bestevenn med Gunnvald som er over 70 år. Hun kjører rattkjelke og hopper på ski og krangler med Klaus Hagen, som eier campingplassen i bygda, der det er forbudt med barn. En dag kommer et mystisk brev til Gunnvald og det er tydelig at Gunnvald har en hemmelighet. Gunnvald knekker lårhalsen og Tonje begynner å grave i Gunnvald sin fortid. Dette er en historie som blander nytt og gammelt og minner meg litt om hvordan barndommen var da jeg selv var barn. Anbefales på det varmeste!

– Heilt sidan eg høyrde at denne boka skulle bli gitt ut, har eg gledd meg til å lese den. Og Maria Parr skuffar ikkje denne gongen heller! For ein vaksen lesar går det rimeleg raskt å lese boka, men den er fylt av lun humor og hjartevarme historier. Er det ein ting Maria Parr verkeleg kan, er det å skape sympati for absolutt alle rollefigurane. Ikkje ein gong den sure campingstyraren Klaus Hagen vert sterotypt framstilt. Boka tek opp eit svært viktig tema, nemleg forholdet mellom barn og foreldre når dei ikkje lenger bur saman. Forfattaren får fram at det alltid er den vaksne som har ansvaret for at det skal kunne vere ein god relasjon vidare. I tillegg til å vere morsom, har boka altså eit alvor og noko sårt over seg. Det er vanskeleg å spå slikt rett etter at boka har kome ut, men eg tippar at denne boka kjem til å bli ein klassikar innan norsk barnelitteratur. Den er vel verd å lese, både for barn og vaksne!