– Jeg fikk høre om denne boka gjennom filmen "Donnie Darko", hvor hovedpersonens engelsklærer, Drew Barymoore, skal ha klassen hans til å lese denne boka. Inntrykket av den korte presentasjonen, var at dette var en anderledes fortelling om dyr. Det viste seg at det i høyeste grad var en historie fortalt på en original måte, men plottet er kanskje det eldste som finnes. Historien er om en gruppe individer som må etablere seg på nytt. det handler med andre ord om hvor man er, og hvordan man har kommet seg dit. Originaliteten ligger i at det er kaniner det handler om, og at disse kaninene har en egen kultur. Vi blir kjent med kaniner med sin helt egne personlighet og rolle i flokken. Jeg syntes det var spesielt artig med kaninenes egne språk og religion. Det gjorde heller ingen skade at boken er veldig velskrevet. Men den er kanskje litt for lang.

– Dette er en historie en en gruppe kaniners prøvelser i søken etter et nytt sted og leve, da noe grusomt skjer med deres opprinnelige levested. Minner om "Flukten fra Dyreskogen", som jo var noe av det skumleste jeg selv så på barne-TV, hvor det gjerne døde et par karakterer i løpet av en episode. I denne romanen er den ene kaninen synsk, kaninene har et eget språk og religion, og naturens lov gjelder i høyeste grad. Jeg stiller meg slik tvilende til at dette er en barnebok, og tror vel heller det er en ungdomsbok. Ikke minst gir bokas intelektuelle potensial det inntrykket, hvor man godt kan lese det som en kommentar til alt fra hvordan man skal organisere et samfunn, via moderne kunst, til dyrevern. Historien er forsåvidt også spennende og godt skrevet.

– Richard Adams historie om en gruppe kaniner som må finne et nytt sted å leve, samt hindrene de må forsere for å kunne leve trygt, blir gjerne sett på som en lignelse. Ikke så rart, for Adams kaniner har en egen kultur, som også har egne lignelser, samt et eget språk. Spesielt det religiøse aspektet blir ofte trukket frem, samt at det hele historien sees på som en meditering over helterollen. Videre har behandlingen av hunkaninene blitt kritisert for å representere en antifeminisme. Boka er med andre ord åpen for tolkning, og er nok like populær som "Fluenes Herre" som emne i engelskstiler på videregående. Dette gjør at det er mye tenkestoff innenfor en rammehistorie som mot slutten blir ganske så spennende. Forfatteren har dog understreket at dette bare er et sammensurium av historier han fant på for sine egne barn.

– "Watership Down" ble for ikke lenge siden stemt frem som en av tidenes beste romaner av leserne til en eller annen britisk avis. Her i norge er den i midlertid mindre kjent, men den er eltså kjent som en klassiker blant annet i hjemlandet. Det skal være en barnefortelling, men minner er ganske mye mer sofistikert enn "Lotta lærer å gå på potta". Historien minner veldig om den i "Flukten fra Dyreskogen", hvor en gruppe dyr må finne et nytt habitat. I dette tilfellet er det bare kaniner, og disse kaninene har et egen kultur, med språk og mytologi. Slik minner det også litt om Tolkiens måte å skrive på. Det blir ikke skikkelig spennende før mot slutten, men jeg lar meg fascinere av kaninenes kultur og forfatterens lek med kaninenes måte å tenke på.

– Jeg hadde vel kanskje ikke trodd at jeg som voksen skulle falle pladask for en historie om kaniner. Men det var det som skjedde da jeg fikk denne boken mellom hendene. Her møter vi et fengslende og sterkt persongalleri av kaniner, og blir tatt med inn i deres fascinerende verden, som på mange måter ligner vår egen. Menneskets misbruk av naturen har ført gruppen på flukt, og underveis må de takle en rekke utfordringer. Dette er en utrolig nydelig bok, med helt fantastiske beskrivelser og en historie som virkelig gjør solid inntrykk. Jeg nøt boken fra første til siste side, og det var med sorg jeg tok farvel med disse herlige skapningene. Anbefales.