– Boken "Da Per var ku" får frem medfølelsen og empatien i oss, enten vi er voksne eller barn. Etter at Per har vært hele sommeren på landet hos onkel Jens, drømmer Per nemlig at han er blitt en ku. I drømmen ser vi hvordan kua blir behandlet, både når det er dårlig, vanskelig og komisk. Nå er det ikke sånn at det å være ku i drømmen til Per bare er fælt. Det er det ikke. Det er mange komiske situasjoner hvor kua ordner opp selv, andre ganger blir det naturlig nok komplisert. Hvem har sett en ku på trikken til nå? Det går jo selvsagt ikke, og kua må spasere en lang vei. Boken har alt en trenger for å være en god historie for barn. Fine illustrasjoner som skaper god stemning, en fantasifull og på alle måter god fortelling. Den appelerer til humoren i barna og til å føle med denne kua. Dette er en bok barna kan ha glede av flere ganger.

– Å bli mamma er som en tidsreise tilbake til barndommens literaturhøydepunkt. Og denne boka er ett av dem. Ettersom jeg leser høyt på treåringens sengekant er det nesten som om Egners velkjente, lune stemme trenger inn og overdøver min egen. Det var slik vi hørte ham i barnetimen i "gamle dager". En snill og godmodig stemme, som hadde all tid i verden for oss, slik føltes det i alle fall.
Egners univers er lett å forholde seg til. Visst finnes det problemer - som at man plutselig er blitt en ku når man våkner - men ingen problemer som er uløselige. Til slutt går allting bra, garantert! "Da Per var ku" er nok ikke av Egners mest kjente bøker, men en koselig og artig liten fortelling som fortjener mer oppmerksomhet. Forfatterens egne illustrasjoner er en viktig stemningsskaper i boka. Det meste blir stående i skyggen av hans "storverk" som Hakkebakkeskogen og Kardemommeby, men personlig syns jeg "småfortellingene" er like viktige! Og hva kan treffe en treårings humorpunkt bedre enn en gutt som plutselig blir KU?