– Handlingen gikk ut på at det var en elleve år gammel gutt som hadde ei mor og en onkel, onkel Oskar. Det var en hjelpsom onkel gutten hadde, og onkelen prøvde som godt han kunne på å være en altmuligmann, og han var veldig hjelpsom noen ganger. Kanskje alt for hjelpsom. Det var skjelden gutten og moren fikk være i fred. Var det noen problemer som oppstod, var Oskar der på flekken får å prøve å hjelpe til etter beste evne. Det var ikke alltid like vellykket. Hovedpersonen er Onkel Oskar. Bi-rollene er det mora og gutten som har. De er viktige i denne fortellingen fordi de får denne fortelligen til å bli morsom og gjør at fortellingen får en handling. For at forfatteren skal få oss til å se på hovedpersonene som levende mennesker med forskjellige egenskaper beskriver han dem ganske detaljert. Han beskriver bare de egenskapene personene har som virker morsomme på leseren, slik at vi kan huske de bedre som de er. Den delen av miljøet som blir skildret i fortellingen er nok forholdene menneskene imellom. Det gjør at at vi blir bedre kjent med måten personene oppfører seg mot hverandre.