– Dette er starten på serien om Baudelaire-søsknene Violet, Klaus og Sunny, som etter en forferdelig brann mister begge foreldrene sine. Mr. Poe, som forvalter foreldrenes formue, blir satt til å finne et nytt hjem til barna. Han finner den fjerne slektningen grev Olaf som ingen av barna kjenner. Og oppholdet hos grev Olaf blir alt annet en hyggelig, for Grev Olaf er ingen hyggelig mann og har bare et mål med å adoptere barna. Dermed får Violet, som er en oppfinner, Klaus, som er en lesehest, og Sunny, som liker å bite i ting, et meget uhyggelig opphold. Dette er den første boken i en serie på 13 bøker, og denne serien starter med et smell. Denne boken er morsom og spennende og skurken grev Olaf er en fornøyelse å lese om. Så denne boken anbefales på det varmeste for liten og stor.

– Violet, Klaus, and Sunny Baudelaire er veldig uheldige barn. Livene deres er miserable stort sett hele tida, og det blir ikke bra igjen i siste kapittel heller. Uflaksen begynner når foreldrene deres dør og huset deres blir totalskadd i en fryktelig brann. De blir sendt for å bo med den ufyselige Count Olaf, som desperat prøver å få kloa i formuen de skal arve fra foreldrene. Han tyr til ekstreme virkemidler for å klare dette, tvangsekteskap og vold er bare noe av det barna bli utsatt for. Boka er morsom (til tross for alt det tragiske som skjer), godt skrevet, og jeg synes det er bare bra at ikke alle barnebøker absolutt skal ende så innmari lykkelig hele tiden. Å undervurdere barn er unødvendig og frekt. Det gjør ikke denne boka.

– Etter den store barneboksuksessen med Harry Potter har en rekke liknende bøker, med mer eller mindre hell, kommet på rekke og rad. Denne boken begynner i kjent potter-stil før den virkelig løper sine egne veier: Barn mister foreldre og må gjennom mange prøvelser.I denne første boken er all magi fraværende, og det er all positivitet også. Prøvelsene tar ingen ende for barna, Og når barna endelig ser lyset i enden av tynellen er det aldri åpningen de ser, men et tog som kjører mot dem. Samtidig har forfatteren lurt inn nok svart humor til at det hele blir morsomt. Språket er lekende lett, noe som gjør boken både morsom og lettlest Historien er god, men desverre ikke fabelaktig. For de mellom 7-15 er nok boka grei nok.