– Fortellingen om den lille gutten Billy er en liten perle av en barnebok. I denne boken får en både det kjærlige og det skumle mikset sammen på en flott måte. Lille Billy får ikke lov å gå ut i verden utenfor hageporten, men den frister veldig, særlig den vakre skogen. Fristelsene tar overhånd, og Billy lurer seg ut - men det er moren som har rett. I skogen dukker det opp farlige utfordringer som Billy ikke hadde ventet. Men det er også stedet der han treffer bittesmåene, og det er denne historien som blir den mest sentrale i boken. Flotte illustrasjoner, en spennende og magisk fortelling - drøm deg bort sammen med barna!

– Dette er akkurat så spennende, skummelt og forløsende morsomt som bare Roald Dahl kan få det til. Fra 4 år, står det på coveret, men denne historien vil nok fenge et godt stykke opp i skolealder også. Lengden er akkurat passe til at man kan høre hele historien i ett, men ikke regn med at barnelytteren klarer seg med en gang. Denne vil de høre om igjen, gjerne med en gang. Historien handler om lille Billy som er nabo til den skumle Syndeskogen. Han drømmer om å utforske det ukjente, selv om moren mange ganger har sagt det gamle verset: Syndeskogen, Syndeskogen, inn kommer mange, ut kommer ingen. Det går som det må gå, vesle Billy sniker seg ut av huset og inn i skogen. Der møter han både hornsvinger og de skrekkelige knasknuserne. Han møter også bittesmåene som befolker Syndeskogen og lever under stadig trussel fra skogens monstre. Det ser virkelig stygt ut en stund for våre venner, grøss følger grøss, men Billy viser seg snart som en ekte helt. Heldigvis, for det blir nesten for skummelt før historien vender. Espen Beranek Holm leser og står også for musikk og produksjon.

– Moren til hovedpersonen har alltid sagt til han at han ikke må gå inn i skogen. Der er det nemmelig mange skumle dyr som er så grusomme at de ikke kan beskrives. På tross av dette løper gutten en dag inn i skogen, og blir straks forfulgt av et monster. Akkurat slik moren sa ja. Han kommer seg opp i et tre, og møter der The Minipins, som er bitte små mennesker. Dette er den typen bok som virker ganske meningsløs da man leser den (i alle fall for meg), og jeg likte den ikke da. Men saken er sånn at boka er veldig bra hvis man tenker over det. Det er mer eventyr enn Dahl pleier å ha, og temaet er en ganske viktig del. Temaet er rett og slett at man ikke alltid